Det var kanskje hoppemelken som gjorde Djengis Khan til den store krigeren han var. I alle fall har hoppemelk, eller Airag, som den nasjonale drikken kalles i Mongolia, vært en del av kostholdet i århundrer.

Etterkommerne av Djengis Khan drikker fortsatt Airag, men nå har også andre land fått øynene opp for hoppemelk. Naidankhuu Minjigdorj fra Mongolia, er kommet til Norges landbrukshøgskole (NLH) for å ta doktorgraden på hoppemelken.

- Jeg skal undersøke næringsinnholdet i melken, blant annet hvordan frysetørking påvirker næringsinnholdet. Frysetørket hoppemelk er allerede i dag et eksportprodukt for Mongolia, og vi ønsker å dokumentere innholdet og eventuelt øke salget sier Minjigdorj.

Helsebringende

Mange mener hoppemelk er helsebringende, blant annet er japanerne svært interessert i denne drikken. Hoppemelk inneholder en høyere andel sunne, umettede fettsyrer, sammenlignet med kumelk. Den skal derfor være lettere fordøyelig for melkeallergikere.

Hoppemelken blir også brukt til spebarn fordi den er mer lik morsmelk enn kumelk, som morsmelkerstatninger er basert på.

- Det finnes noen få produsenter av hoppemelk også her i Norge, sier Minjigdorj. Den norske melken innholder mindre fett enn den mongolske. Jeg kommer til å foreta noen undersøkelser for å sammenlikne de to typene melk, sier han.

2,7 millioner hester

Så er også den mongolske hesten noe for seg selv - den skal være spesielt sterk og motstandsdyktig. Det er den samme rasen som fantes på Djengis Khan sin tid, den krysses heller ikke i dag med andre hesteraser. Det finnes rundt 2,7 milloner hester i Mongolia, til sammenlikning har de tre millioner kyr.

Barna til de mongolske nomadene lærer å ri når de er fire-fem år, og hestesport er en nasjonal sport. I tillegg benyttes hesten til transport, mens melken og kjøttet er viktige bestanddeler i det mongolske kostholdet.

Nå ønsker mongolene å videreutvikle disse produktene til eksport. Landet trenger inntekter for å bygge opp landet etter at det ble selvstendig i 1990.

Tradisjonell produksjon

Nomadene utgjør 39 prosent av befolkningen i Mongolia, og det er de som driver med hestehold. Hestene er halvville og går fritt mesteparten av året, enten de befinner seg i Gobi-ørkenen, i fjellet eller på beite. Hoppene får føll om våren og melkes fra juni og ut i oktober. Det er kun i denne tiden hoppemelk er tilgjengelig.

I dag melkes hestene for hånd seks-åtte ganger daglig, og det er kvinner som utfører det forholdsvis tunge arbeidet.

Naidankhuu Minjigdorj ønsker å innføre melkemaskiner, både for å gjøre jobben lettere og for å få en mer hygienisk produksjon. Drømmen er å starte et senter for forskning på hester når han vender tilbake til Mongolia. Først gjenstår imidlertid to års arbeid med doktorgraden.