På grunn av økt konsum av storfekjøtt og nedgang i produksjonen er det underskudd på storfekjøtt på det norske markedet. Rundt 17 prosent av forbruket er importkjøtt.

For å bedre vilkårene for produsentene og få opp kjøttproduksjonen i Norge tar TYR, medlemsorganisasjonen for kjøttfebransjen, i bruk en nyberegnet totalindeks i avlsarbeidet til neste år.

Ved å ta hensyn til både hvor viktig hver enkelt egenskap er for lønnsomheten og samtidig se på arvbarheten, det vil si muligheten til å påvirke og endre egenskapen via avl, har stipendiat Bente Aspeholen Åby ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i doktorgraden sin gjort beregninger for 14 egenskaper i jakten på å optimalisere indeksen.

Egenskaper ved dyret som er viktige for bondens økonomi skal vektlegges mer enn tidligere i den nye avlsindeksen.

Nye egenskaper inn i avlsarbeidet

Til nå er det egenskaper som påvirker produksjonen som stort sett har vært vektlagt.

I arbeidet med indeksen ble både produksjonsegenskaper, som tilvekst og egenskaper ved slaktet, og funksjonsegenskaper som reproduksjon, levealder på ku (mor) og klauvlidelser gransket.

– Det viser seg at de viktigste egenskapene ligger i begge kategorier. Det betyr at vi bør ha et bredt avlsmål og ta hensyn til flere egenskaper, forteller Åby. 

Ikke alt kan endres med avl

Resultatene viser at tilvekst fra avvenning til slakting, slaktevekt og levealder på ku er de viktigste økonomiske egenskapene. Fødselsvekt, klauvlidelser og dødfødsel har derimot liten betydning i modellen.

– Dødfødsler av for eksempel tvillinger er jo et tap for bonden i kroner, men siden egenskapen har lav arvbarhet og mer påvirkes av miljøet har det liten hensikt å vektlegge den i indeksen, sier Åby.

Liten effekt av endret fôring

Ved å øke grovfôrandelen, prøve forskjellige kvaliteter på grovfôret og ved å minimalisere andelen av kraftfôr testet Åby ut om endrede fôringsstrategier hadde betydning for avlen av egenskapene.

Ved å legge grovfôr- og skyggepris til grunn (en politisk forhandlet pris for CO2, brukt for å estimere kostnader ved utslipp av drivhusgasser), så hun på om utslipp av drivhusgass hadde effekt på kostnadene.

Resultatene viste at effekten av endrede rammebetingelser hadde små eller til dels middels effekter på avlsmål for kjøttfe.

– Så vi kan si at vi kan avle på egenskapene og vite at fremtidige endringer i rammebetingelser ikke vil påvirke resultatet av avlsarbeidet, avslutter Åby.

Bakgrunn:

Bente Aspeholen Åby disputerte i oktober 2012 ved Universitetet for miljø- og biovitenskap med avhandlingen ”Avlsmål for kjøttfe; Bruk av bio-økonomiske modeller for utvikling av økonomiske verdier og totalindekser for fremtidige rammebetingelser”.