Musikk for Einstein

Professor Gaute Einevoll fra Norges landbrukshøgskole (NLH) forbereder Verdens fysikkår i 2005. La oss få musikk for fysikk, tenkte han. - Jeg ser en sammenheng mellom E=mc2 og overtonesang, sier komponist Edvin Østergaard som tok oppdraget.

"Verdens fysikkår feirer Albert Einstein"
"Verdens fysikkår feirer Albert Einstein"

100-årsjubileet for Albert Einsteins “mirakuløse år” 1905 blir markert ved at FN har vedtatt at 2005 skal være Verdens fysikkår.

Gaute Einevoll sitter i komiteen for det norske fysikkåret og koordinerer en poulærvitenskapelig bokutgivelse hvor 20 norske fysikere bidrar. Professoren i teoretisk fysikk, som for et par år siden instruerte norske kjendis-skuespillere i å fremstille kvantefysikk fra scenen, tar nå også et nytt “kvantesprang” ut i kunstens verden. Han fant en å hoppe sammen med.

- Jeg mener å se en sammenheng mellom kjernespalting, uttrykt i E­mc2, og overtonesang fra mystiske tradisjoner i Østen. I overtonesang blir klangens “energi” satt fri gjennom en “spalting” av den grunntonen som synges, sier Edvin Østergaard, på leting etter et norsk kor som behersker teknikken.

Einstein og Schönberg

De jobber begge ved Institutt for matematiske realfag og teknologi på NLH. Førsteamanuensis Østergaard driver med lærerutdanning innen naturfag, men har en jobb til: komponist.

Som sådan ble han nominert til årets Edvard-pris i sjangeren vokalmusikk med et stykke som også er oppført på Ultimafestivalen, Nordens største festival for samtidsmusikk.

"Edvin Østergaard og Gaute Einevoll."
"Edvin Østergaard og Gaute Einevoll."

Østergaard har studert biologi og hagebruk og tatt doktorgrad på menneskets omstilling til økologisk landbruk. I sitt “andre liv” gikk han Norges musikkhøgskole og var lærling hos den svenske komponisten Jan W. Morthenson i fire år.

Nå har Østergaard fått økonomisk støtte fra Norsk kulturråd og Komponistenes vederlagsfond til å lage et verk som urfremføres i Håkonshallen i Bergen den 10. august, i forbindelse med åpningen av Norsk Fysisk Selskaps årsmøte.

- Verket skal være en meditasjon over slektskapet mellom musikk og fysikk, og jeg ser blant annet på forholdet mellom Arnold Schönbergs atonale musikk og Einsteins fysikk. Mens Einstein oppløser tid og rom som absolutte størrelser, oppløser Schönberg det tonale sentrum i musikken - hver av de tolv tonene blir sitt eget musikalske gravitasjonspunkt, sier han.

Komponisten og naturviteren fascineres ikke bare av teoriene, men også av klangen i Einsteins stemme - i den grad at mesteren selv kan tenkes å dukke opp i komposisjonen via lydbånd.

Kunst og vitenskap

Gaute Einevolls nærmeste referanse til “pling-plong-musikk” er Frank Zappa, som beundret Schönberg og brøt mange grenser innen rock-musikken. Når det gjelder forholdet mellom kunst og vitenskap, finner de to sjangerkrysserne fra NLH mye interessant hos vitenskapens kanskje største ikon.

- Det er likheter mellom vitenskap og kunst i ideene og intuitive kreative prosesser. Det tok for eksempel Einstein nesten ti år å finne frem til og matematisk formulere sin generelle relativitetsteori som stod ferdig i 1915.

- Følelsen av at han var på sporet etter en stor og dyp sannhet var nok avgjørende for at han ikke mistet motet underveis. Ofte er det følelsen av skjønnhet i en idé som får forskere til å gå gjennom ild og vann for å teste den ut, sier Einevoll.

- Jeg mener det er et gjensidig utviklende forhold mellom kunst og vitenskap. Det som Einstein utviklet, og det som Picasso og andre arbeidet med i kubismen (kunstretning oppstått rundt 1907), har samme kilde, men totalt forskjellig uttrykksformer, sier Østergaard og påpeker at kunst og vitenskap i tidligere tider ble ansett å høre sammen.

- Nå mener jeg å se at studentene reagerer på at verden fremstilles som spaltet og full av motsetninger. De er interessert i å se hvordan ting hører sammen, fortsetter han.

Fysikkåret

Så musikk blir ett av virkemidlene for at fysikkfaget i 2005 skal høres, sees og engasjere og styrke fysikkens og realfagenes plass i Norge. Mange andre er planlagt.

"Hva mente Einstein om kunst?"
"Hva mente Einstein om kunst?"

- Den populærvitenskapelige fysikkboken rettet mot den “interesserte amatør” fyller et tomrom på det feltet i Norge, og skal etter planen gis ut på Gyldendal til våren.

Et av de andre tiltakene er at Dagbladet skal ha en fysikk-nøtt på sin sisteside hele fysikkåret gjennom, avslutter Einevoll - meget fornøyd med både det og starten på musikkprosjektet.

Men hva ville hovedpersonen sagt tro, om det hans arbeid nå skal utsettes for.

Kanskje dette:

“Der hvor verden opphører å være skueplass for personlig håp, ønsker og vilje, hvor vi beundrende, spørrende og skuende trer overfor verden, der stiger vi inn i kunstens og vitenskapens rike. Dersom det vi ser og opplever blir formulert i logikkens språk, så driver vi med vitenskap. Dersom dette blir formidlet i former, hvis sammenhenger ikke er tilgjengelig for den bevisste tenkningen, men som dog kan gjenkjennes intuitivt, så bedriver vi kunst. Begge til sammen er en kjærlig hengivelse til det overpersonlige, viljesfjerne.”

Albert Einstein, fra “Das Gemeinsame am künstlerischen und wissenschaftlichen Erleben”, 1921.

Mer…

Lydfil av Albert Einstein.

Powered by Labrador CMS