Bakteriesamfunn avgjørende for helsa

Kunnskapen øker om hvordan genene våre og bakteriefloraen i tarmen påvirker helsen vår. Men forskerne er bare i startfasen av å forstå dette komplekse samspillet.

Publisert
Bakterier er viktige for vår helse. Men forskerne er helt i startgropen på å forstå det komplekse samspillet mellom bakteriefloraen og menneskekroppen. (Foto: Shutterstock)
Bakterier er viktige for vår helse. Men forskerne er helt i startgropen på å forstå det komplekse samspillet mellom bakteriefloraen og menneskekroppen. (Foto: Shutterstock)

I framtiden er det ikke usannsynlig at helsepersonell vil ta utgangspunkt i utvalgte gener og sammensetningen av bakterier i tarmfloraen når de skal stille en diagnose og gi egnet behandling.

Mer og mer forskning tyder nemlig på at samspillet mellom våre gener og bakteriene vi har i tarmen, spiller en viktig rolle ved betennelsessykdommer som astma, allergi, inflammatorisk tarmsykdom, samt autoimmune sykdommer som leddgikt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og fedme.

– Vi har bevis for at disse sykdommene, som eksempelvis allergi, øker ved vår vestlige livsstil. Og vi tror at det kan være en kobling mellom gener, tarmflora og disse sykdommene, sier professor Tor Lea ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Avhengig av bakteriene

Tor Lea. (Foto: UMB)
Tor Lea. (Foto: UMB)

Ved slike inflammatoriske sykdommer forandrer nemlig tarmfloraen seg. Forskerne tror i økende grad at én av årsakene til disse endringene, stammer fra miljøet rundt oss: Fra de bakteriene vi får i oss.

Nyere forskning kan tyde på at antallet ulike bakterier vi har i tarmen, kan spille en viktig rolle. Det synes å være en sammenheng mellom mangfoldet av bakterier i tarmen og risikoen for å utvikle inflammatoriske sykdommer.

Jo flere forskjellige bakterier, desto bedre helse.

– Det mikrobielle miljøet er viktig for blant annet å utvikle immunsystemet vårt. Det viser seg imidlertid at tarmfloraen også påvirker en rekke andre kroppsfunksjoner. Vi mennesker er mye mer avhengig av disse bakteriene enn det en tidligere har trodd, fastslår Lea.

Ny teknologi

For bare få år siden utviklet forskerne verktøyet de trenger for å karakterisere tarmfloraen vår, såkalt sekvenseringsteknologi. Det har åpnet opp en ny verden.

– Vi snakker om et paradigmeskifte, sier Lea.

– En tsunami av kunnskap, sier UMB-professor Knut Rudi.

Når forskerne om kanskje fem–seks år har kartlagt mange interessante korrelasjonsmønstre, gjenstår imidlertid den store, utfordrende oppgaven: Å finne årsakssammenhenger til hvorfor det å ha mye av én eller flere bakterietyper i tarmen kan føre til sykdom eller dårlig helse.

– Omfanget av denne oppgaven, er enorm. Mennesket har ti ganger så mange bakterieceller som menneskeceller. Disse bakteriecellene har igjen 100 ganger så mange gener som i menneskecellene, sier Rudi.

Tilbake til begynnelsen

Knut Rudi. (Foto: Odd Letnes)
Knut Rudi. (Foto: Odd Letnes)

For bedre å forstå samspillet mellom bakterier og vert har forskerne derfor blant annet begynt å undersøke organismer som er enklere enn oss. Kanskje kan for eksempel honningbier gi noen svar? Hva gjør bakteriene i tarmen til biene?

– Honningbier er enkle organismer, men ligner på oss siden de både er sosiale og har en hygienisk oppførsel. Ifølge evolusjonsteorien hadde bier og mennesket en felles stamfar for 500 millioner år siden.

– Derfor kan det å forstå evolusjonen av tarmbakterier, gi oss et grunnlag for å fatte noe av det komplekse samspillet mellom bakteriefloraen og menneskekroppen, sier Rudi.

Andre forsøksdyr som brukes i denne typen studier er mus, meitemark og rundormer.

Helse gjennom mat

Livsstilssykdommer er et økende globalt problem. Dersom vi kan sørge for en riktig sammensetning av tarmfloraen gjennom den maten vi spiser, vil det kunne gi enorme helsegevinster.

Det store spørsmålet er imidlertid: Er det mulig å oppnå slike helsegevinster gjennom å tilsette maten levende bakterier?

Tanken er at når disse, som på fagspråket heter probiotiske bakterier eller probiotika, konsumeres i tilstrekkelig mengde, kan de gi positive helseeffekter.

Men om dette er mulig, er forskerne mer og mer usikre på. Til det er rett og slett samspillet mellom menneskets gener, bakteriefloraen og helsen antagelig for sammensatt.

– Vi ser at de opprinnelige teoriene om hvilken effekt probiotika kunne ha på inflammatoriske sykdommer og andre helseproblemer, viser seg å være for enkle. Tarmflorverdenene er mye, mye mer komplisert og nyansert enn det vi trodde.

– Her spiller trolig også andre faktorer som genetisk variasjon, alder, etnisk opprinnelse, aktivitetsnivå, medisinbruk og det fysiske miljøet vi beveger oss i en viktig rolle, sier professor Judith Narvhus ved UMB.

Store kunnskapshull – enormt potensial

Judith Narvhus. (Foto: Håkon Sparre, UMB)
Judith Narvhus. (Foto: Håkon Sparre, UMB)

Per i dag er det ikke tilstrekkelig vitenskapelig bevist at det å tilføre for eksempel probiotika, har en positiv helseeffekt. Dessuten vet forskerne for lite om hvilke langtidseffekter det kan ha å manipulere bakteriefloraen i tarmen.

– Nyere viten innenfor dette området hylles internasjonalt som den potensielt største muligheten til å forbedre folkehelsen. Men probiotika er trolig ingen snarvei til en løsning som passer for alle.

– For fullt ut å forstå det kompliserte samfunnet som har tilholdssted i tarmen vår, og hvordan det påvirker helsen vår, trengs det mye mer forskning, sier Narvhus.