Saken er produsert og finansiert av Universitetet for miljø- og biovitenskap - Les mer

Tester mais som tåler tørke

5000 husholdninger i fem land i Afrika skal få jevnlig besøk av forskere som sammenligner avlinger av nye mer tørkesterke sorter av mais med avlinger fra tradisjonelle sorter.

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Mette Risbråthe

kommunikasjonsrådgiver

Publisert onsdag 03. oktober 2012 - 05:00

Saken er produsert og finansiert av Universitetet for miljø- og biovitenskap - Les mer

Fakta om prosjektet:

Den totale budsjettrammen er på 3 millioner dollar.

Organisasjonen CIMMYT - International Maize and Wheat Improvement Center, leder prosjektet.

Lederen for CIMMYTs sosioøkonomiske forskning innen mais og hveteforskning, Bekele Shiferaw, har doktorgrad fra UMB.

CIMMYTs leder for dette prosjektet, Menale Kassie, har også doktorgrad fra UMB.

Begge har hatt professor Stein Holden som veileder.

Prosjektets fulle navn: Economics of maize based farming systems for faster technology adoption and sustainable intensification pathways in Eastern and Southern Africa.

Dette skal bidra til å utvikle mer klimasmarte landbrukssystemer i land med mye tørke.

Forskerne vil også teste ulike dyrkingssystemer som kan bidra til å redusere sårbarheten og svingningene i avlingene, som for eksempel redusert jordarbeiding og samplanting av mais og belgvekster.

Dette vil bidra til å øke matvaresikkerheten for enkelthusholdninger, lokalsamfunn og på nasjonalt nivå.

Den sosioøkonomiske forskningen ser særlig på viljen og evnen i husholdene til å ta i bruk ny teknologi, og på virkningene av den nye teknologien i kombinasjon med klimarisikoen på husholdningeneenes inntekt og matvaresikkerhet.

Innsamler data

Husholdningeneene som er med i prosjektet har i gjennomsnitt 10 mål å dyrke på. Da er det viktig å få mest mulig avling per arealenhet.

– Vi har allerede mye data fra de rundt 5000 husholdningene som er med i undersøkelsene, blant annet på arealstørrelse og avlingsmengde, sier forsker Stein Holden.

I tillegg til gjentatte spørreundersøkelser og feltobservasjoner på husholdsnivå, omfatter prosjektet også teknologieksperimenter og sosiale eksperimenter.

De sosiale eksperimentene brukes til å kartlegge hvordan husholdene forholder seg til risiko, inklusive klimarisiko og hvordan det påvirker valg av teknologi i deres produksjon.

Forutser forventet utvikling

– Dataene som samles inn blir så brukt til å lage modeller som beskriver husholdningers tilpasning, og forutser framtidig utvikling av produksjon og velferd. I neste omgang påvirker endringer i adferd og bruk av teknologi til endringer i produksjonen på mer aggregert nivå og dette påvirker igjen prisene i markedene.

– Vi skal også modellere disse virkningene på prisene og hvordan det gir ringvirkninger i økonomien, sier Holden

Prosjektet skal utforske potensialet til nye maissorter i fem afrikanske land: Etiopia, Kenya, Malawi, Tanzania og Mozambik.

– Det er store mengder data som etterhvert skal samles inn og bearbeides statistisk. Når de statistiske analysene er på plass, vil vi kunne modellere hva vi kan forvente av utvikling i fremtiden, sier Holden.

Subsidiers påvirkning

Handelshøyskolen ved UMB er allerede i gang med datainnsamling i Malawi.

– I Malawi har myndighetene innført kunstgjødselsubsidier og delt ut frø til innbyggerne. De siste årene har økonomien tvunget myndighetene til nedtrapping av subsidiene med 40 prosent i siste produksjonsår.

– Dette var også et år hvor de ble utsatt for tørkeperiode i regntiden. Vi vil se på hvordan politiske virkemidler som subsidier påvirker utviklingen og samspillet mellom slike virkemidler og tørkerisiko, og sammenligne dette med land som ikke har innført lignende insentiv, forteller Holden.