Tusenvis av mennesker mener de er blitt kidnappet av utenomjordiske vesener, og de aller fleste av ofrene framstår som friske, intelligente folk. Hva er det egentlig som skjer?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fenomenet er utvilsomt interessant, enten du tror på utenomjordiske besøkende eller ei.
Mot slutten av 1900-tallet begynte det å dukke opp forbløffende fortellinger om mennesker som uforvarende var blitt nappet ut av skjønnhetssøvnen av små, grå skapninger med alt for store huer.
Ofrene var så blitt slept med til ett eller annet romfartøy, hvor pygmeene i urovekkende mange tilfeller utførte obskøne undersøkelser mens de tusket til seg dyrebar ammunisjon fra kronjuvelene til både damer og menn.
Historiene virker definitivt ganske kokkeli-ko, men forskere som har møtt kidnappingsofrene kan ofte rapportere at de fleste av dem framstår som ganske vanlige, oppegående mennesker.
Så hva skal vi tro? Er opplevelsene faktisk helt virkelige, eller er de produkter av en del tilfeldigheter i kombinasjon med vår noe geskjeftige hjerne?
Sjekket personlighetstrekk
Professor Chris French ved Anomalistic Psychology Research Unit ved Goldsmith College i London har prøvd å komme nærmere bunnen i saken, ved å undersøke personlighetstrekk som skiller kidnappede mennesker fra folk som får sove i fred.
Studien sammenlignet 19 folk som hadde opplevd en bortføring, og 19 som ikke hadde gjort det. Det viste seg faktisk å være forskjeller i personligheten.
"Alle vet vel hvordan en alien ser ut!"
Kidnappingsofrene hadde større tendens til å både tro på og oppleve flere typer paranormale fenomener, og hadde også lettere for å hallusinere. De ble fortere oppslukt av opplevelser, hadde lettere for å fantasere, og var mer troende til å entre andre bevissthetstilstander. Dessuten hadde de oftere opplevd søvnlammelser.
Psykologen Susan Clancy fra Harvard University tror sistnevnte i særdeleshet kan være med på å forklare kidnappingsofrenes mystiske historier.
Lammet og skrekkslagen
Søvnlammelser er en slags tilstand midt mellom søvn og våken tilstand, hvor hodet er ved bevissthet, mens kroppen er lammet. Det er altså ikke mulig å lee på lemmene, uansett hvor mye man prøver, og munnen og stemmen er også ute av drift.
Som om ikke søvnlammelsene var skumle nok i seg selv, kommer de ofte sammen med søvnhallusinasjoner. Disse er gjerne skremmende syner og lydinntrykk som opptrer sammen med en distinkt følelse av skrekk, gru og ondskap i nærheten.
Opplever man noe slikt, er det jammen ikke rart at man får en støkk i livet. Susan Clancy, som har intervjuet ei rekke kidnappingsofre, tror de detaljerte minnene om bortføringer ofte kan skyldes et forsøk på å forklare en episode med søvnlammelser og hallusinasjoner.
Falske minner
Noen ofre vil mene at ufo-kidnapping kan være en plausibel forklaring på det de har vært med på, og forsøker å fiske fram slettede minner ved hypnose eller regresjon, skriver Clancy i følge New Scientist.
Dessverre peker mye i retning av at nettopp hypnose øker sjansene for å lage falske minner i stedet. Dermed kan folk altså ende opp med helt ordentlige minner om saker som aldri har skjedd, tror Clancy.
Både søvnlammelser, hallusinasjoner og falske minner finnes helt beviselig. Dermed er de også mer nærliggende forklaringer på kidnappingsfenomenet enn små, klåfingrede vesener på jakt etter humane kjønnsceller.
Annonse
Men ingenting er sikkert, og det finnes også forskere som mener at ofrene har opplevd akkurat det de forteller om.
Så da kan det altså være slik at bortføringene faktisk finner sted? Vel. I følge forskere innen anomalistisk psykologi er svaret på dette spørsmålet omtrent slik:
