Taurus-Littrowdalen på månen. Fra Apollo 17-ferden, desember 1972. (Foto: NASA)

Månevann kommer fra solvinden

Steinprøver fra apolloferdene gir fortsatt ny kunnskap.

De ørsmå mengdene av vann som finnes i månestein, kommer ikke fra kometer eller meteorer. Det kommer fra stormene av hydrogenkjerner som blåser fra utbrudd på sola – solvinden.

Den samme solvinden blir avbøyd av magnetfeltene rundt jorda, og treffer atmosfæren nær polene. Der lager den nordlys.

Men månen har ingen kraftige magnetfelt, og nesten ingen atmosfære. Hydrogenkjernene treffer dermed steinene på de øde måneslettene med stor fart, og reagerer med oksygen i mineralene. Dermed dannes vann, som er bundet i steinen.

Boreprøver fra månefjell og lavadal

De franske forskerne har brukt boreprøver som astronautene drillet ut av bakken for over 40 år siden. De øverste lagene av prøvene har ligget i solvinden i millioner av år. De nederste lagene har ligget beskyttet for solvinden.

Forskerne har analysert prøvene, og funnet ut at vanninnholdet er større i de prøvene som har ligget øverst, i solvinden. Sammen med kjemiske analyser peker pilene mot sola når vannet skal forklares.

Innsamling av steinprøver under romferden Apollo 17 i Taurus-Littrowdalen. (Foto: NASA)

Prøvene er tatt på to forskjellige romferder. Apollo 16 landet i et lysere fjellområde nær krateret Descartes, mens Apollo 17 landet i et område ved dalen Taurus-Littrow, som er dekket av mørk lava.

De to boreprøvene inneholder altså forskjellige typer mineraler, og ble dannet til forskjellig tid. Fjellområdene er eldst, mens den størknede lavaen i Taurus-Littrow ble dannet ved smelting etter at månen var dannet.

Likevel gir analyser av begge typer steiner altså samme resultat: Vannet i månesteinene kommer for det meste fra solvinden.

Fritt vann som is ved polene

Fritt vann ville de fleste steder på månen fordampet raskt i den glødende heten under den 14 jorddøgn lange månedagen.

Men i enkelte kratere nær månens poler ligger kraterbunnen i evig skygge. Flere amerikanske og en indisk månesonde har funnet fritt vann i form av is i flere av disse kraterne.

Det er mulig at de kan inneholde flere hundre millioner tonn av is. Dette vil i så fall være en viktig ressurs for framtidige månebaser.

Referanse:

Alice Stephant og François Robert: The negligible chondritic contribution in the lunar soils water, Proceedings of the National Academy of Sciences, 6. oktober 2014, doi.10.1073/pnas.1408118111

Powered by Labrador CMS