Stjernene bygde nasjonen

Etableringen av et astronomisk observatorium i Christiania var sentralt for nasjonalbyggingen på 1800-tallet.

Publisert
Universitetets første offisielle vitenskapelige bygg var et lite åttekantet skur utenfor murene til Akershus festning.
Universitetets første offisielle vitenskapelige bygg var et lite åttekantet skur utenfor murene til Akershus festning.

Forelesningsrekke

I forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum arrangerer Det humanistiske fakultet en åpen forelesningsrekke.

25. august
Vitenskapsdyrkere, nasjonsbyggere og frimurere i Christiania tidlig på 1800-tallet

30. august
Knut Jørgen Røed Ødegaards univers

8. september
Den vanskelige begynnelse: Klassisk filologi ved Det Kongelige Fredriks Universitet

15. september
Niels Treschow - filosof og kirkeminister

16. september
Studentbyen Christiania

21. september
Kunst-tur på Blindern

22. september
Hundre år med kirkestrid: Det teologiske fakultets forsvar av akademisk teologi og en åpen folkekirke

29. september
Gammeldags eller supermoderne? Økonomifaget og vår første økonomiprofessor G. F. Lundhs mangslungne virksomhet

13. oktober
Studenterliv i Christiania - dannelse og løyer på 1800-tallet

20 oktober
Henrik Wergeland og Det Kgl. Frederiks Universitet - en håpløs forbindelse?

27. oktober
I kamp for norsk kultur - Johan Sebastian Welhaven

3. november
Jurister og diktere i Christiania

10. november
Her lå universitetets campus 1815-51

17. november
Medisinen, universitetet og byen

24. november
Professoratet som livsform: Politikk, familie og sykdom på 1800-talet

1. desember
Dei gjorde Norge til matematikkens stormakt. Niels Henrik Abel og Sophus Lie

8. desember
Folkets lærer hinsides forberedende

15. desember
Eilert Sundt - romantiker og realist

22. desember
Et riss av engelskfagets utvikling ved Universitetet i Oslo: Fra kraftsentrum gjennom krise til konsolidering

Les mer om arrangementene her: Jubileumsarrangement fra Det humanistiske fakultet

Ifølge forsker Vidar Enebakk ved Forum for universitetshistorie ved Universitetet i Oslo var fastsettelsen av tid og rom gjennom praktisk astronomi ikke bare viktig for et norsk universitet.

Det var også viktig for løsrivelsen fra Danmark, deltakelsen i den moderne tidsalder og i foreløpig siste instans – globaliseringen.

Nasjonens behov for utdanning

– I 1800-tallets Norge var behovet for høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner nært knyttet til etableringen av Norge som en egen nasjon.

– Landet hadde behov for utdannede mennesker av alle slag, blant annet til å bemanne den nye embetsmannsstaten med prester, jurister og leger, sier Enebakk.

Idag tenker vel folk flest at universitetet – Det kongelige Frederiks universitet som det het mellom 1811 og 1939 – holdt til i de velkjente historiske lokalene i Karl Johans gate.

Disse ble imidlertid påbegynt først i 1841, så i den første perioden leide universitetet bare noen enkle lokaler Kvadraturen - et område av Oslo like ved Akershus festning. Samtidig pågikk arbeidet med å etablere et astronomisk observatorium.

En av foregangsmennene var den sentrale astronomen og matematikeren Christopher Hansteen (1784-1883).

Arbeidstegning av observatoriet på Solli plass.
Arbeidstegning av observatoriet på Solli plass.

Tidsmåling etter stjernene

– I dag kan vi lett finne vår posisjon i tid og rom ved hjelp av en mobiltelefon, forteller Enebakk.

Tiden er fastsatt i forhold til Greenwich Mean Time (GMT), mens våre koordinater blir definert ved hjelp av et såkalt Global Positioning System (GPS). Først i 1884 vedtok man dette systemet og at verdens nullmeredian skulle gå gjennom observatoriet ved Greenwich utenfor London.

Før den tid, måtte Hansteen og andre som ville følge med på tiden eller vite nøyaktig hvor de befant seg, beregne dette i forhold til et lokalt eller nasjonalt observatorium hvor man med høy presisjon kunne bestemme posisjon eller måle tiden direkte etter stjernene.

– Å kunne fastsette tid og rom nøyaktig er nødvendig for samtidighet og samhandling både nasjonalt og internasjonalt.

– Et observatorium var derfor avgjørende for etableringen av universitetet, for den nye nasjonen, og for internasjonalt samarbeid både innen handel og vitenskap, sier Enebakk.

Laget rutetabeller

Vidar Enebakk ved Forum for universitetshistorie ved UiO. Idag speiler Matematikkbyggets solur seg i veggen til Universitetsbiblioteket. (Foto: Annica Thomsson)
Vidar Enebakk ved Forum for universitetshistorie ved UiO. Idag speiler Matematikkbyggets solur seg i veggen til Universitetsbiblioteket. (Foto: Annica Thomsson)

– Før tiden gradvis og møysommelig ble samordnet, beregnet man hva klokken var basert på lokale observasjoner. Tiden var altså litt forskjellig alt etter hvor du befant deg. Dette gjorde en rekke samfunnsfunksjoner svært vanskelige.

– Utover 1800-tallet begynte man for eksempel å lage rutetabeller for tog og skip. Skulle det gå tog i rute mellom Bergen og Christiania, måtte også tiden i de to byene være den samme.

– Først med togbanen og telegrafen på slutten av 1800-tallet fikk Norge en felles normaltid, sier Enebakk.

Først ved Akershus festning

Det relativt kjente observatoriet som i dag ligger på Solli plass ble ikke påbegynt før i 1830.

Man sier ofte at det ligger i hagen til Nasjonalbiblioteket, men egentlig er det omvendt: Biblioteket ble oppført for omtrent 100 år siden på tomten til observatoriet.

Universitetets aller første astronomiske observatorium var et lite skur på utsiden av muren rundt Akershus festning, sier han.

UiO200-foredrag

I forbindelse med feiringen av UiO200 holdt Vidar Enebakk 25. august foredrag om dette temaet.

HFs jubileumsarrangementer i forbindelse med UiO200.