Uansett hvor folk står i ulvekonflikten, er de stort sett enige om én ting: Det er uhensiktsmessig å drepe hele ulvefamilier.

– Mange ønsker at ulvene skal lære at mennesker er farlige, og det oppnår man ikke hvis alle er døde, sier Ketil Skogen.

Han er sosiolog og forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med kolleger har han intervjuet folk som bor i nærheten av ulv, og som har veldig ulike meninger om ulven.

En av dem som ble intervjuet, sier:

«Kunne de tatt og skutt en valp hvert år, så ville du jo fått en ulveflokk som var mer redd folk. Og at de blir jaktet på fra bakken og forbinder folk med noe ubehagelig.»

Ingen støtte for å ta ut hele flokker

Også mange av dem som er skeptiske til ulv som de oppfatter som nærgående, mener at de som holder seg unna folk kan få være i fred, sier Skogen.

– Vi støtte ikke på noen som mente at det var en god idé å ta ut en hel flokk, uansett hvilket standpunkt de hadde til ulven og ulvepolitikken.

Det er enighet om at hvis vi først skal drive jakt på ulv, bør vi prioritere ulver som oppfattes som problematiske og ikke de som er folkesky.

Flere av dem som er positive til ulv, og som ikke plages av at ulven er lett å se, ser på dette som en håndsrekning til de som er redde. De håper at det kan dempe konfliktene.

Forskjell på ulver

Et hovedtema i intervjuene forskerne gjorde, er at noen ulver er mindre sky enn andre.

Noen bruker det negative uttrykket «nærgående» og forteller at det oppleves som ubehagelig.

Andre mener at slik atferd ikke er truende, men heller naturlig fordi ulven leter etter mat eller forsøker å skaffe seg oversikt over en situasjon.

Folk som bor nær slike ulver, og som ikke liker det, gir uttrykk for at de ville ha mindre problemer med å godta ulv dersom dyrene oppfører seg «normalt».

«Normal» oppførsel for ulv er å holde seg langt unna folk og hus, mener mange.

Denne enigheten kan brukes til noe

Samfunnsforskerne ved NINA mener at myndighetene bør vurdere forvaltningspraksisen sin.

De bør signalisere at de også tar den lokale kunnskapen alvorlig, mener Skogen.

– I hvert fall når det viser seg at mange som har ulike meninger om ulv peker på samme type tiltak. Selv de som ikke liker å ha ulv rundt husene foreslår tiltak som skjermer flokker som de mener oppfører seg slik ville ulver skal.

Den enigheten som tross alt fins mellom mange av dem som er for ulv og dem som er skeptiske, bør være i fokus når jakt planlegges, mener forskeren.

– Dette er noe vi mener at myndighetene bør utnytte for å skape dialog. Ikke bare dialog mellom myndighetene og lokalbefolkningen, men også dialog mellom grupper som ellers står på hver sin side i denne konflikten.

Skal skyte hele Slettås-flokken

Men myndighetene er av en annen oppfatning.

De har lagt opp til fjerne hele flokker. Tidligere har begrunnelsen vært å skjerme beitenæringa utenfor forvaltningssonen for ulv.

Nylig ble det besluttet at hele ulvefamilien i Slettås-reviret i Hedmark skal skytes.

Dette er første gang det blir gitt tillatelse til lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen. Sonen strekker seg som et belte oppover langs svenskegrensen – fra Østfold i sør, via mye av Oslo og Akershus, til et stykke nord i Hedmark. Stortinget har vedtatt at ulven skal ha et sterkere vern der, enn i andre deler av landet der beiteinteressene prioriteres.

Når dette er forvaltningens praksis, er det ikke fordi det er basert på forskning, sier Barbara Zimmermann. Hun er økolog og ulveforsker ved Høgskolen Innlandet.

– Det handler for forvaltningen om å avlaste spesielle områder der noen opplever ulemper med ulv, for eksempel at ulven oppleves som nærgående, sier hun.

Mye bråk om Slettås-ulvene

Begrunnelsen for at det nå skal skytes en flokk i Trysil-området inne i sonen, er at dette er en familie som det har vært spesielt mye bråk om de siste årene.

Slettås-ulvene har gjort seg bemerket fordi noen av dyrene har beveget seg nær hus og oppfattes av mange som særlig lite sky. Noen mener at dette begrenser livskvaliteten deres. De føler seg utrygge, selv rett utenfor sitt eget hus.

Biologer fra NINA har brukt teknologiske hjelpemidler og fått bekreftet ulv i Slettåsflokken ganske riktig beveger seg nær hus, og at dette skjer relativt ofte.

Ikke lurt å skyte enkeltdyr, mener økolog

Barbara Zimmermann mener at det finnes lite forskning som kan slå fast at det er gunstig å ta ut enkeltindivider i en ulveflokk, framfor hele flokken.

Om man isteden hadde skutt enkelte dyr nær bebyggelse som de som er intervjuet i NINA-studien foreslår, kan effekten like godt bli motsatt av det man ønsker, mener Zimmermann.

– Tas en eller begge av de voksne lederdyra ut vil flokkstrukturen bryte opp. Da vil valpene få mindre tilgang på mat og komme nærmere bebyggelsen for å finne mat.

Ulv er lite lærenemme

Det andre alternativet, å drepe enkelte valper for å for å «lære» de andre dyra at mennesket er farlig, er heller ikke nødvendigvis så gunstig, mener Zimmermann.

– For det første er valper sjelden nær hus. De deltar lite i jakten på hjortevilt så lenge de er i reviret. Foreldrene gjør all jobben. Valpene venter for det meste bare at maten skal bli servert.

Om det skulle være en valp som går alene nær bebyggelsen, vil ikke resten av flokken lære seg noe som helst av at den blir skutt, mener Zimmermann.

– Alle som har hunder, vet at læring må skje der og da. Stjeler hunden mat fra bordet, må et tydelig ord komme umiddelbart. Kommer det to timer etter, har det ingen effekt.

Voksne ulver er trolig ikke så læringsdyktige som hunder, som vi har avlet opp gjennom generasjoner, mener Zimmermann.

– Det er de unge dyrene som lærer. Når hjernen er ferdig utviklet, går læringen tregt. Voksne ulver er nokså utlært.

– Ulven er forsiktig med mennesker

Alle store rovdyr har blitt jaktet på av mennesker i over 100 000 år. Derfor har ulven trolig en genetisk frykt for mennesker, mener Zimmermann.

Les også:

Ulven både elsker og frykter skogsbilveiene

– I utgangspunktet er ulven veldig forsiktig. Den går sjelden forbi hus der det bor folk midt på dagen, men kan passere om natten. Og når den kommer nær bebyggelse, er det fordi den følger etter elgen, som kommer nærmere oss for å finne mat når det er mye snø.

Ulven synes også at det er tungt å bevege seg i snø. Våre skogsbilveier og brøytede veier er perfekte for dem for å komme seg raskt fram, mener Zimmermann.

Handler om mer enn ulv

Hvorfor er folk redd for ulv?

Her finner samfunnsforskerne ved NINA store forskjeller, avhengig av hvem de spør.

– Vi ser at opplevelsene med ulv tolkes inn i et bilde av dyret som finnes der fra før. Og dette handler om mye mer enn selve ulven.

De fleste som ikke synes det er ok å møte en ulv ute i naturen, snakker også om at det er noe galt med norsk ulvepolitikk. De mener at bygdene overkjøres og at livskvaliteten til dem som bor på bygda ikke blir tatt hensyn til.

Når ulven kommer til et sted, ligger disse tolkningene av hendelsen klare.

Erfaringene folk selv har med ulven pakkes inn i disse tolkningene, mener samfunnsviteren ved NINA.

Opplever du ulven som farlig, handler det altså ofte i begrenset grad om at ulven kan ha vært i nærheten av huset ditt. I stedet kan det handle om at du ikke har tillit til myndighetenes politikk på dette området.

Det beste eller det verste som har skjedd

Forskerne har som nevnt også intervjuet folk som selv har møtt ulv.

Folk opplever disse møtene veldig forskjellig, finner forskerne.

Noen synes at møtet med ulven er noe av det beste som har hendt dem noensinne. Det er en opplevelse de kan leve på i lang tid.

For andre var det en fryktelig hendelse.

Les også:

Det handler ikke om ulven, men om å bli tatt på alvor

– Helt identiske hendelser kan tolkes på veldig forskjellige måter. Det gjelder selve hendelsen. Men det gjelder særlig hvordan den oppleves etterpå, sier Skogen.

Flere av deltakerne fortalte at det å møte ulv fremkalte frykt. De beskrevne fryktreaksjonene spente fra «skrekkblandet fryd» til panikk og angst. Å se en ulv på relativt nært hold ga dem hjertebank og rask puls, fortalte mange.

En person beskriver et svært nærgående møte med en ulv:

(…) og da kjente jeg bare angsten kom. Så sier jeg til venninna mi: «Vet du hva, vi må gjøre noe!» Ikke kommer vi ut på veien, for det var for langt, og så...vi må prøve å slå med noe, bråke med noe, skrike! Man har jo ikke forberedt seg på et møte, ikke sant. Man kan sikkert lese seg opp på hvordan man skal reagere, men det hadde iallfall ikke jeg gjort. Og da begynner vi å løpe og skrike, og mens vi skriker, så fortsetter den å løpe mot oss.

En annen beskriver sitt livs største opplevelse:

Jeg reiste meg opp og ble så full av adrenalin og sov vel ikke den natta. Interessen for ulven har ikke akkurat blitt noe mindre etter den opplevelsen. Jeg har ligget ute ved et kadaver på 200 meter i riktig vindretning, og hørt hvordan de krangler internt og knurrer litt. Så jeg blir bare mer og mer fascinert og tiltrukket av dette dyret for hver opplevelse jeg får.

Kilde:

Ketil Skogen, Maria Johansson, Helene Figari, Anders Flykt, Olve Krange: Erfaringer med ulv, NINA-rapport, desember 2018