Skogen blir en stadig viktigere ressurs i Skandinavia. Derfor får vi også flere og bredere skogsbilveier sånn at de som driver skogen skal komme seg lettere fram.

Veiene gjør det også lettere for oss andre å komme oss til avsidesliggende områder.

Og det gjør at vi oftere enn før møter på ulven. Skogsbilveier har nemlig stor betydning for hvordan ulven flytter på seg.

I et prosjekt ved Høgskolen på Hedmark har forskerne studert hvordan ulven bruker skogsbilveier om sommeren.

Studien, som er i regi av det skandinaviske ulveforskningprosjektet Skandulv, er gjort ved hjelp av GPS-merking.

Mye å passe på

Et ulvepar har det travelt. De passer på et revir på rundt 1000 kvadratkilometer, som er den gjennomsnittlige størrelsen per ulveflokk her i Skandinavia.

Når en flokk skal markere et så stort revir, er det greit å komme seg raskt fram. Skogsbilveier er lette å bevege seg på og derfor perfekte for ulven.

Forskerne på Evenstad fant ut at når ulven beveget seg i terrenget, hadde den en gjennomsnittshastighet på 2,15 kilometer i timen. På en grusvei kom hastigheten opp i nesten det dobbelte.

Et farlig sted å ferdes

En annen grunn til at ulver er glad i skogsbilveien, er at byttedyr går i dette området, og at det ofte ligger avfall etter jakt langs disse veiene.

En studie viser at elg med kalv, som er det viktigste byttedyret for ulven, unngår å være nær grusveier om sommeren.

Men også ulven har et ambivalent forhold til skogsbilveier. Den vet at det er et farlig sted å ferdes. Derfor har den utviklet metoder for å unngå møter med biler og mennesker med gevær.

For ulven er utsatt både for lovlig og ulovlig jakt. Forskerne antar at mer enn 50 prosent av dyrene blir drept av mennesker.

Går mest om natten

Ulven liker ikke så godt å bruke skogsbilveier i områder der det er mange slike veier, forteller Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad.

– De foretrekker grusveier som ligger langt bort fra andre veier og som ikke er så mye brukt av mennesker. Den bruker heller ikke så gjerne områder der det ligger mange hus. Vi vet ikke om de gjør forskjell på hus som er fraflyttet eller bebodd, forteller hun.

Det er ikke så sannsynlig at du skal møte en ulv på en skogsbilvei midt på dagen, forteller forskeren. Da ligger ulvene og sover og da oppholder de seg ikke veldig nært veien. Men senga deres er heller ikke altfor langt borte fra veien. Slik kan de effektivt komme seg opp og starte neste transportetappe når det blir kveld og natt.

Likestilling i ulvefamilien

Når ulven har valper, er den mer forsiktig enn ellers. De bruker fortsatt skogsbilveiene, men ikke så mye som ellers.

I de første ukene etter at valpene er født, er det bare hannen som er ute og går. Tispa ligger da og passer på valpene. Etter de første ukene blir det likestilling i ulvefamilien. Da bytter tispa og hannen på å hente mat til ungene.

– Etter fire til seks uker i hiet flytter foreldrene valpene til et nytt sted. Ofte til et sted hvor det ligger et kadaver. På disse stedene blir valpene igjen med en av de voksne. Her blir de i to til tre uker før de flytter på nytt igjen. I denne perioden har skogsbilveien en betydning, forteller ulveforskeren.

Farlig å krysse hverandres grenser

Ulvene bruker skogsbilveier til å markere duft og patruljere territoriet sitt.

– De bruker mye tid på å patruljere og markere grensene sine. Det er ikke så ofte at de krysser hverandres grenser. Skjer det, kan det bli et dødelig utfall, forteller ulveforskeren.

Tidligere var det mye plass mellom territoriene, men etter hvert har antallet familier økt, fra to familier på 1990-tallet til 43 i dag. Det har derfor skjedd en fortetting av revirer.

Flere familier bor tettere

Fordi det det er politisk bestemt i Norge og Sverige at vi ikke skal ha ulv i tamreinområdet, får vi en grense mot nord. I vest har vi en grense mot Glomma fordi ulven er uønsket i områder med sau på utmarksbeite.

Sørover i Sverige har E18 mellom Oslo og Stockholm lenge vært en grense for det sørligste reviret. E18 er vanskelig å krysse og kan være en dødsfelle for ulven.

– Dermed blir det automatisk slik at utbredelsesområdet til ulv i Skandinavia ikke blir større, selv om det blir flere familier, sier Zimmermann.

Referanse:

Barbara Zimmermann mfl: Behavioral responses of wolves to roads: scale-dependent ambivalence, Behavioral Ecology, august 2014, doi: 10.1093/beheco/aru134.