Ultralyd kan gi bedre uttale

Ultralydmålinger kan hjelpe barn med talefeil. Nå kan de få en mer presis diagnose og bedre behandling.

Publisert
Klinisk lingvistikk benytter ultralyd og andre metoder for å gjøre målinger på språk, hørsel og tale. Her måles hjerneaktivitet for undersøke muligheter for dysleksi. (Foto: Annica Thomsson)
Klinisk lingvistikk benytter ultralyd og andre metoder for å gjøre målinger på språk, hørsel og tale. Her måles hjerneaktivitet for undersøke muligheter for dysleksi. (Foto: Annica Thomsson)

Språkdagen feirer språk

Språkdagen feirer språk

26. september markeres Språkdagen over hele Europa som en videreføring av Det europeiske språkåret 2001. Formålet er blant annet å motivere flere folk til å lære flere språk, og å øke bevisstheten om språklig og kulturelt mangfold.

Som Nordens største fagmiljø innen språkstudier og språkforskning, er Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo klar til å møte utfordringene i Språkdagen.

Les mer: Språk ved UiO
 

Norske forskere er de første i Norden som bruker ultralyd til å måle hva som foregår inne i munnen på mennesker som snakker. De går bort fra den tradisjonelle metoden, som er å plassere en stor plastskinne tettpakket med elektroder i munnen.

– Vi er de eneste i landet som har tatt i bruk ultralyd for å måle tungebevegelser, sier Inger Moen, professor i klinisk lingvistikk. Hun forsker på språk og talevansker i forhold til skader og sykdom.

16 millioner

Innen EU finnes 16 millioner mennesker med så alvorlige språk- og taleproblemer at det innvirker negativt på skolegang, arbeidssituasjon og daglig omgang med andre mennesker.

– Etter årevis med logopedøvelser for bedre uttale er barna ofte drittlei alt som heter taletrening. Når vi bruker våre ultralydapparater kan barna selv se hva som skjer inne i munnen når de snakker.

– Dermed kan de også delta i terapien på en annen måte. De synes de er gøy, noe som selvfølgelig også virker inn på motivasjonen, sier hun.

Moen og hennes forskerkolleger ved Universitetet i Oslo har utviklet banebrytende metoder og teknologi i samarbeid med norske sykehus og spesialister innen hukommelse, hørsel, språk og tale.

Med de nye metodene kan barn som ikke utvikler normal uttale, få en mer presis diagnose og mer individuelt tilpasset behandling.

Det gjelder for eksempel de som er født med åpen gane eller cerebral parese. Også unge og voksne nyter godt av forskernes nyvinninger.

Tester barns hørsel

– Vår språkforskning bidrar til at personer med språklige funksjonshemninger kan få det bedre, sier Inger Moen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. (Foto: Annica Thomsson)
– Vår språkforskning bidrar til at personer med språklige funksjonshemninger kan få det bedre, sier Inger Moen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. (Foto: Annica Thomsson)

Forskning på hørsel er en del av klinisk lingvistikk. Moen forklarer at det å oppfatte lyd og å oppfatte språk, er to forskjellige ting.

Barn som ikke får med seg hva som blir sagt, lukker seg inne og blir stille. Andre blir urolige og bråkete. Selv om de oppfatter lyd godt nok til å bli regnet som hørende, er det ikke sikkert de får med seg hva som bli sagt, for eksempel i en undervisningssituasjon.

– De tradisjonelle hørselstestene som registrerer pipelyder sier ofte ikke nok om evnen til å oppfatte hva som blir sagt.

– Vi har utviklet hørselstester som bedre kan måle hva en person hører under vanskelige forhold, for eksempel i en bråkete barnehage eller støyete gate. Våre tester kan bidra til å finne ut av årsaken til slike problemer, sier Moen.

Dysleksi og Alzheimer

Forskermiljøet har også utviklet nye metoder som gjør det mulig å oppdage potensiell dysleksi hos små barn, lenge før de begynner på skolen. Språkvansker knyttet til Alzheimer, er også et felt som interesserer Inger Moen.

– Det er en utfordring å utvikle og forbedre eksisterende diagnostikk og terapi for personer med språklige funksjonshemninger, både voksne og barn. Slik kan vi bidra til at de får hevet sin livskvalitet, sier hun.