Kuletusenbein (Glomeris marginata). Roar Frølandshagen, Artsobservasjoner
Kuletusenbein (Glomeris marginata). Roar Frølandshagen, Artsobservasjoner

Ukas art: Kuletusenbein – panserkule til besvær

Kuletusenbeinet ruller seg sammen til en panserkule når det føler seg truet, og skiller ut klissete gift. Det er kanskje derfor det blir så gammelt?

Publisert

Kuletusenbeinet har mange fiender. Men det har også effektive våpen for beskyttelse og forsvar.

Når det har rullet seg sammen og blitt en giftig, knallhard kule må både edderkopper og maur gi tapt, og det er mulig at selv større predatorer som fugler, spissmus og pinnsvin mister appetitten i møte med kuletusenbeinets gift.

Lever lenge

Om det er det omfattende forsvaret som er årsaken skal være usagt, men kuletusenbeinet blir helt usedvanlig gammel til tusenbein å være.

Mens de fleste norske tusenbein blir rundt to år gamle, kan kuletusenbeinet skilte med en levealder på 10–11 år.

Ikke tusen bein

Glomeris marginata er med sine 2 cm langt fra det største av de 38 artene tusenbeinen vi har i Norge. Kroppsformen er ikke langstrakt men oval, og det har ikke tusen bein som navnet skulle tilsi, men fattige 36 fordelt på 18 par.

Kuletusenbeinet lever i dødt løv, i gress og under steiner, gjerne i hagen der det gjør en viktig jobb med å resirkulere næringsstoffene i nedfallsløvet.

Kuletusenbein har en sørøstlig utbredelse i Norge, og finnes langs kysten fra svenskegrensa til og med Vest-Agder. Arten er i Rødlista for arter 2010 vurdert til å ha en livskraftig bestand (LC).

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art