– Retten til å stemme ved politiske valg har ikke så stor verdi, hvis man ikke samtidig har regler som sikrer befolkningen rett til innsyn i hva som skjer i det offentlige, sier forsker. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)
Jussprofessor: - Folk bør få mer innsyn i det offentlige
Hvordan ender egentlig offentlige prosjekter opp med milliardsprekk? Det får vi ofte ikke vite, fordi myndighetene har lov til å nekte innsyn i interne saksdokumenter.
Fem fakta om innsynsrett:
- Systemet og lovverket rundt innsyn er relativt nytt i Norge og verden generelt. De første lovene om innsyn i offentlig virksomhet kom på 1970- tallet i Norge.
- Innsyn er et rettsområde i vekst: I 1990 var det kun 14 land som hadde regler om innsyn i offentlig virksomhet. I 2017 hadde hele 111 land fått det.
- Sverige er i en særstilling når det gjelder offentlig innsyn og har hatt regler om dette helt siden 1766.
- USA var det andre landet som fikk egne regler som sikret allmennheten rett til innsyn i offentlig virksomhet, i 1966. Watergate-skandalen i som fant sted noen år etter at USA fikk sin første innsynslov bidro til at innsynslovgivningen i USA ble endret, og innsynsretten styrket.
- Med offentlig virksomhet menes all virksomhet som er finansiert av offentlige midler, blant annet skoler, universiteter, sykehus, Nav, kommunene, fylker og Stortinget. Også enkelte selskaper og stiftelser som det offentlige kontrollerer er underlagt reglene i offentleglova.
Kilde: Johan Aulstad, professor i rettsvitenskap ved UiT , Lovdata.no
Offentleglova skal legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for å styrke informasjonsfrihet, ytringsfrihet og rettssikkerheten vår.
Men det fins en del unntak for hva allmennheten skal få innsyn i. Disse unntakene har Johan Aulstad, professor i rettsvitenskap ved UiT og ekspert i forvaltningsrett, nylig skrevet en hel bok om.
Og han er tydelig på hva han synes:
– Loven gir myndighetene for stor adgang til å nekte innsyn i saksdokumenter. Dette gjelder kanskje særlig såkalte interne dokumenter, mener Johan Greger Aulstad, forfatter at fagboka Innsynsrett.
Viktig del av demokratiet
Aulstad mener innsynsretten er viktig for at et land skal kunne opprettholde et fungerende demokrati.
– Retten til å stemme ved politiske valg har ikke så stor verdi, hvis man ikke samtidig har regler som sikrer befolkningen rett til innsyn i hva som skjer i det offentlige, sier Aulstad.
Offentlig sektor har en sentral plass i Norge. Omtrent 33 prosent av arbeidsstyrken er ansatt i forvaltningen. I tillegg kommer de som arbeider i selskaper som det offentlige kontrollerer.
– Det er borgerne som betaler for driften, og tjenestene angår oss alle. Dermed bør vi få vite mer, mener Aulstad, som i flere år har studert dette området i lovverket.
Unntak fra regelen
Han forklarer at i utgangspunktet har alle borgere innsynsrett i de fleste offentlige saksdokumenter. Men, det fins unntak i denne retten.
Forsvarshemmeligheter, eksamensoppgaver og saker med taushetsplikt i forhold til personvern er unntatt innsyn, av nokså forståelige årsaker.
Ikke fullt så forståelig er kanskje at interne dokumenter, for eksempel møtereferater, fra offentlig forvaltning også er unntatt innsynsretten. Det er bare det endelige resultatet som offentliggjøres, med en begrunnelse. Allmennheten får ikke innsyn i hvordan resultatet ble som det ble, altså hvordan man kom fram til dette, og hvem som foreslo hva.
I det som heter merinnsynsbestemmelsen står det at «Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»
– Problemet er at dette ikke pålegger forvaltningen noe annet enn at de må vurdere å gi merinnsyn. Hvis forvaltningen er tjent med at innsyn ikke gis – om saksdokumentene vil vise at organet for eksempel, har opptrådt kritikkverdig – kan organet derfor la være å gi innsyn, forteller Aulstad.
Må få arbeidsro
Unntaket om innsyn begrunnes med at forvaltninga skal ha arbeidsro, og at de som behandler en sak, skal være trygge på at de kan fremme forslag under behandlingen av saken uten å bli holdt ansvarlig for det i ettertid.
– Hvis alt skulle skje for åpen scene, kunne det nok hindret fri og kreativ problemløsning. Mange ville sikkert ikke turt å komme med nytenkende forslag. Det er derfor man har laget unntak for innsyn på dette området.
Det kan Aulstad forstå.
Hva er egentlig skjedd?
Men av og til kan innsyn i prosessen likevel være viktig, mener Aulstad og forklarer:
– Hvis noen mener forvaltninga har gjort noe galt, for eksempel om man mistenker myndighetsmisbruk, usaklig forskjellsbehandling eller at det er tatt utenforliggende hensyn – hva da?
Han eksemplifiserer:
– Det kan for eksempel gjelde ved erstatningskrav i byggesaker eller hvis det har skjedd store budsjettoverskridelser. Hvordan skjedde dette?
– For demokratiet er det bra at velgerne vet hvilke politiske partier som mente hva i en sak. Folk er jo nødt til å betale for alt som gjøres i det offentlige og bør få vite hva som er skjedd, mener professoren.
– Det bør i alle fall være mulig å få innsyn i hvordan saken har vært behandlet en tid etter den er ferdigbehandlet, for eksempel etter noen måneder eller et år, mener han.
Slik det er i dag, har forvaltningen rett til å nekte innsyn i interne dokumenter også etter at saken er avsluttet, og mange år har gått.
Det offentlige har egeninteresser
Aulstad mener det fins et stort dilemma her.
Det er jo et paradoks at det offentlige utformer og forbereder loven, og at de samtidig har en egeninteresse av at innsynsretten er så snever som mulig, sier forvaltningseksperten.
Lovutvalget som forberedte offentleglova foreslo en bestemmelse om at forvaltningen «skal» gi merinnsyn, dersom hensynene som taler for offentlighet, veier tyngre enn hensynene som begrunner unntakshjemmelen.
Under den videre lovforberedelsen ble imidlertid «skal» endret til «bør», slik at forvaltningen etter dagens lov aldri vil være forpliktet til å gi merinnsyn.
– Denne formuleringen bør ses på igjen, anbefaler UiT-professoren.
Normalt psykologisk ønske
– Da man begynte å jobbe med å innføre innsyn i Norge på 1960-tallet, strittet forvaltninga imot. Slik har det vært i de fleste land. Forvaltninga ønsker helst ikke innsyn i hvem som gjør og sier hva, slår Aulstad fast.
Han legger til at ifølge psykologien, er ønsket om å slippe å utgi hele sannheten om beslutninger man treffer, en egenskap alle normalt fungerende mennesker innehar.
– Et representativt demokrati kan imidlertid ikke fungere uten regler som sikrer allmennheten rett til innsyn i offentlig virksomhet. Det er derfor viktig at juridisk forskning påpeker de stedene hvor forvaltningens motstand mot å gi innsyn har fått for stort gjennomslag, avslutter jusprofessoren.
Referanse:
Johan Greger Aulstad: Innsynsrett. Fagbokforlaget. 2018. ISBN: 9788245011432. Sammendrag.
