At en kommune tilbyr plenklipping til en billigere pris enn private aktører, kan være brudd på EØS-lover.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
At en kommune tilbyr plenklipping til en billigere pris enn private aktører, kan være brudd på EØS-lover. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Har staten lov til å konkurrere på det private markedet?

Når staten driver treningssentre, leier ut parkeringsplasser eller åpner for at sykehjem kan drive catering, kan private bedrifter blir utkonkurrert. Da står staten i fare for å bryte EØS-reglene.

Published

Om prosjektet

  • EFTA Surveillance Authority (ESA) er EFTAS overvåkningsorgan.
  • ESA kontrollerer at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen, som gir disse landene tilgang til det indre markedet.
  • Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen og de økonomiske forbindelsene mellom landene
  • I EØS-området finnes et indre marked, med fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital.
  • Også reglene for konkurranse er viktig i EØS-avtalen.
  • Overvåkningsorganet ESA passer på at  privatpersoners og bedrifters rettigheter blir fulgt i tråd med  EØS-avtalen.
  • ESA har påpekt at  den norske ordningen med skattefritak og konkursforbud for offentlige virksomheter kan være i strid med EØS-avtalen. Dette kan være en type statsstøtte, mener ESA.
  • Nærings- og fiskeridepartementet ønsket en avklaring på disse spørsmålene, og satte ned en arbeidsgruppe som skulle gi sine råd.
  • Arbeidsgruppen ble ledet av professor Erling Hjelmeng (UiO og NHH).
  • Rapporten fra arbeidsgruppen ble klar fredag 23. januar. Rapporten blir nå sendt på høring.
  • Malgorzata Cyndecka, jussforsker ved UiB, har vært med i arbeidsgruppen.

(Kilder: snl.no, wikipedia.no, regjeringen.no)

Kommunen som tilbyr plenklipp og andre gartnertjenester til lavere pris enn private aktører, kan i samme slengen gjøre noe ulovlig. For når staten selger tjenester under markedspris, blir det svært vanskelig for de private å konkurrere på markedet.

Dette er konklusjonen i en ny rapport som nettopp ble levert til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Hva sier EØS-reglene – egentlig?

Malgorzata Cyndecka, postdoktor ved Det juridiske fakultet ved UiB, har vært med i en arbeidsgruppe satt sammen av parter fra akademia, Statistisk sentralbyrå (SSB) og arbeidsorganisasjonene. Sammen har de prøvd å finne ut hvor grensen mellom Brussel og Norge skal gå. Rettere sagt: I hvilken grad EØS-reglene kan gripe inn i organiseringen av norsk offentlig sektor.

– Vi har gått gjennom oppgavene til staten, kommunene og helseforetakene for å finne ut om private aktører og offentlige aktører kan sies å konkurrere i det samme markedet. Vi har også forsøkt å gi et svar på hvordan dette i så fall fungerer, sier Cyndecka.

Ulovlig statsstøtte? ESA ser deg

For når stat og kommune skal leke butikk, er det fort gjort å bryte en av de mange EØS-reglene. Det kan få store konsekvenser. 

– Hvis private aktører mener at de ikke får konkurrere på like vilkår som de offentlige fordi de sistnevnte får økonomiske fordeler fra staten, kan de klage til overvåkningsorganet ESA. Og hvis ESA konkluderer med at noen har fått en form for statsstøtte som er uforenlig med EØS-avtalen, kan de som regel få et krav om å betale tilbake.

Ifølge EØS-avtalen er det forbudt for staten å gi statsstøtte til enkelte bedrifter hvis støtten kan vri konkurransen og samhandelen i det såkalte indre markedet som Norge er del av. Formålet med å opprette et «indre marked» i EU har vært å fremme handel og økonomisk samhandling.

Tanken har vært at dette best kan skje når det som kan hindre fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital mellom EU/EØS-land blir fjernet. Gjennom EØS-avtalen har norske bedrifter og borgere rett til samme adgang til det indre markedet som bedrifter og personer i EU-land.

Får skattefritak

I Norge har offentlige aktører som staten, fylkeskommuner, kommuner, regionale helseforetak og helseforetak hatt nytte av både konkursforbud og skattefritak. Dette kan være en form for statsstøtte i situasjoner når de driver kommersielt og konkurrerer med private bedrifter, sier Cyndecka.

– Vi konkluderte derimot med at dette ikke var et så stort problem som det kunne se ut som da ESA påpekte konkursforbud og skattefritak som mulig statsstøtte overfor de norske myndighetene, sier Cyndecka.

Gjelder også universiteter og høyskoler

– I tillegg til kommuner og helseforetak så arbeidsgruppen nøye på andre sektorer som universitets- og høyskolesektoren. Mens aktiviteter som forskning og undervisning i de fleste tilfeller ikke er kommersiell, kan det oppstå et problem når et universitet leier ut IT-tjenester, konsulenttjenester, laboratorietjenester eller parkeringsplasser på det åpne markedet.

Universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner får nemlig et tilskudd av staten for å drive undervisning og forskning. Dette tilskuddet kan ikke brukes til å subsidiere kommersielle aktiviteter for å kunne konkurrere på markedet ved å tilby lavere pris enn de private.

Det betyr at de private aktørene ikke får konkurrere på like vilkår som de offentlige aktørene, noe som er i strid med EØS-reglene.

Separate regnskap er det første steget

Mye kan løses med adskilte regnskap, forklarer Cyndecka. Ett for den delen av virksomheten som er lovlig støttet med penger fra staten. Og ett eget regnskap for inntektene fra den kommersielle aktiviteten. 

Men å føre to separate regnskap er likevel ikke nok. For å drive i tråd med EØS-reglene, må de offentlige aktørene oppføre seg som private aktører. De må ligne en kommersiell aktør så snart de driver med kommersiell aktivitet. Dette kalles markedsaktørprinsippet, og er sentralt i EØS-statsstøtteregelverket.

– Private aktører driver med et mål om å tjene penger. Hvis staten eller kommunen skal drive med kommersiell aktivitet, må de oppføre seg slik man ville forventet at en normal, rasjonell privat aktør ville ha oppført seg, sier Cyndecka.

Offentlig sektor kan tjene penger på EØS-reglenes smutthull

Hun mener staten og kommunene heller bør se hvor regelverket åpner for å få inn friske penger og benytte seg av disse mulighetene.

Hun trekker fram Operaen i Oslo som eksempel. Her vises det forestillinger som er subsidierte. Det publikum betaler for billetter, dekker på ingen måte hva det koster å betale lønn til profesjonelle musikere og drift av et stort konsertlokale.

– Men hvis Bruce Springsteen skal bruke lokalet, er ikke det en konsert som staten skal subsidiere. Da må arrangøren betale markedspris for å leie lokalet. Pengene Operaen tjener, kan de bruke som de vil, for eksempel til å tilby billigere billetter til folk eller å sette opp dyrere forestillinger.

­– Her ligger en god mulighet til å få inn nye ressurser til virksomheten. Hvis staten vil åpne for å drive på markedsmessige vilkår, ligger det også muligheter for inntjening, sier hun.

Helsevesen og offentlig utdanning kan ikke styres fra Brussel

En lang rekke av tjenestene som offentlig sektor tilbyr, vil ikke bli berørt av reglene.  Statsstøtteregelverket forbyr ikke Norge å finansiere barnehager, grunnskoler, ungdomsskoler, helse- og omsorgstjenester eller gi støtte til for eksempel miljøvern.

– Enhver stat kan for eksempel organisere helsevesenet som de vil. Det samme gjelder den offentlige og obligatoriske utdanningen. Ettersom norske borgere har rett til visse utdanningstjenester, og disse skal være betalt av staten, kan ikke Brussel samtidig komme og si at dette skal være på markedsmessige vilkår, sier Cyndecka.

Stor spenning

– Måten EØS-reglene griper inn i offentlig sektor på, har vakt debatt og uro i arbeidsorganisasjonene, forteller forskeren.

– Mange har lurt på hva som skjer med helsevesenet, kulturskolene, universitetene og skolene. Det har vært knyttet stor spenning til hva følgene av rapporten vil bli. Særlig for medlemmene i organisasjonene Virke, NHO, LO og Spekter kan tilrådingene fra rapporten få store konsekvenser. Ledere for små bedrifter har vært bekymret fordi de ikke kan konkurrere med staten på like vilkår.

– Også i staten er det uro for hva som skjer når staten må konkurrere på markedsmessige vilkår, forteller hun.

Referanse:

Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører. Rapport fra arbeidsgruppe. [pdf]