Etter at oljeskipet Exxon Valdez gikk på grunn i Alaska i 1989, ble økonomer bedt om å vurdere erstatningsgrunnlaget. I det norske klimasøksmålet ble økonomer kalt inn som eksperter. Men kan de gi et entydig svar? (Foto: APPhoto / NTB Scanpix)
Hvem skal bestemme hva naturen er verdt?
I klimasøksmålet ble økonomer kalt inn som eksperter. De skulle vurdere hvor mye oljeboringen ville koste samfunnet vårt. Men går det egentlig an å sette en prislapp på natur og miljø?
Den 23. mars 1989 gikk skipet Exxon Valdez på grunn ved kysten av Alaska. Vel 33 000 tonn råolje rant ut. Over 2000 kilometer kyststripe ble ødelagt. 2800 otere, 250 000 sjøfugler, i tillegg til hele bestander av laks og ørret døde i dagene etter katastrofen.
Selskapet Exxon shipping ble saksøkt og måtte betale erstatning, men hvilken pris skulle man sette på naturen?
Dette spørsmålet har igjen blitt aktuelt med klimasøksmålet der norske organisasjoner har saksøkt den norske stat for brudd på den såkalte Miljøparagrafen. Organisasjonene hevder regjeringen brøt miljøparagrafen da den åpnet for oljeboring i uberørte områder i Arktis. Kan vi lære noe av Exxon Valdez-ulykken?
Stor forskjell på prisvurderinger
I rettssaken som fulgte Exxon Valdez-ulykken søkte representanter fra både Alaska, amerikansk regjering og Exxon shipping økonomisk ekspertise for å få en prisvurdering på ødeleggelsene.
Økonomene skulle gjøre en kostnadsvurdering for hva selskapet Exxon shipping skulle betale. I lang tid har økonomer oversatt konsekvensene av miljøødeleggelser til økonomiske kostnader. Delvis har dette kommet som resultat av juridiske erstatningskrav for miljøskader. Utfordringen er at allerede i metodevalg kan det tas avgjørelser som strengt tatt er politiske, selv om det kan virke som tekniske avgjørelser.
I Exxon Valdez-rettsaken ble det brukt to ulike metoder fra to ulike grupper med økonomer. Den såkalte «Recreation study»-metoden, estimerte tapt verdi til å være på 3,8 millioner dollar.
Den andre, den såkalte «Contingent value»-metoden, estimerte den tapte verdien til å være på 4,9 milliarder dollar, det vil si mer enn tusen ganger så mye som den første.
Verdien av ødelagt natur
Hvordan kunne forskjellen på to veletablerte økonomiske metoder være så enorm?
– Hovedforskjellene på disse to metodene er at den siste inkluderer såkalt passiv bruk. Det vil si verdien av å ha et naturreservat og strandlinje i seg selv, altså verdien det hadde for Alaska og dets innbyggere at noe slikt fantes i nærheten, uavhengig av bruk. Til kontrast målte den første metoden bare økonomiske tap i forbindelse med uteblivende besøk til området som nå var forurenset, sier Desmond McNeill, samfunnsøkonomen ved Senter for Utvikling og Miljø, UiO.
Exxon shipping endte opp med å betale tre milliarder dollar; om lag en milliard dollar i erstatning og litt over to milliarder dollar til arbeidet med gjenoppretting.
Økonomiske kalkyler ikke udiskutable
I det første norske klimasøksmålet kritiserte organisasjonene konsekvensutredningen som åpnet for å tillate oljeboring i helt urørte områder i Arktis. De mente den inneholdt feil i hundremilliardersklassen.
Selv om organisasjonene tapte saken mot staten, har de fått frem hvor omstridte økonomiske analyser kan være. Enkelte samfunnsdebatter la også vekt på at naturens iboende verdi, altså passiv bruk, ikke var tatt hensyn til i utredningen.
Hvis økonomenes utregninger er så avvikende, hvorfor brukes de som eksperter?
Desmond McNeill hevder de blir brukt fordi de kan gi politikere og byråkrater faglig støtte for å rettferdiggjøre beslutningene sine.
– Utfordringen er at svært få politikere forstår metoden som blir brukt for å få frem tallene, og de mange verdivurderingene som gjøres underveis. Som for eksempel hvor sterkt man skal vektlegge fremtidige generasjoner i et klimaregnestykke. Det er en verdiavgjørelse som enkelt kan se ut til å være en teknisk avgjørelse.
Hvem skal gjøre verdivurderingene?
McNeill er ikke uenig i bruk av økonomer, det er bare viktig å huske på at bak tall ligger også verdivurderinger, som ikke nødvendigvis kan gjøres av økonomer alene.
– For å kunne ta fornuftige beslutninger trenger vi økonomiske beregninger. Men det er meget viktig at vi forstår hva slags forutsetninger de er bygget på. Slike kalkyler er ikke rene, tekniske kalkyler – de innebærer meget viktige implisitte verdier.
– Ekspertkunnskap er viktig, men det må alltid være bare en del av en bredere etisk og politisk beslutningsprosess, avslutter McNeill.
