– Et paradigmeskifte.

Slik beskriver Nilssen betydningen av Charles Darwins bidrag til forskningen. Darwin beviste at utvikling finner sted gjennom naturlig seleksjon.

Sebraen som løper raskt nok til å unnslippe løven, har større sjanse for å føre genene sine videre. Løven som er rask nok til å fange en sebra, har større sjanse for å føre sine gener videre.

– Evolusjonen er et våpenkappløp mellom jeger og bytte. Men det finnes en balanse i det hele; det skal ikke være lett for løven å fange en sebra.

– Bare noen individer klare å føre slekten videre. Naturen er en kampsone, det ser grusomt ut, men det er dette som er naturlig seleksjon, sier Nilssen.

Nytt syn på mennesket

Gjennom millioner av år har våpenkappløpet utviklet den voldsomme variasjonen av liv vi kan observere i dag.

Noen har gått tapt underveis, og dinosaurene lever kun på kino. Men vi mennesker er her, etter å ha gjennomgått en rekke stadier, først som urfisk, deretter som gnager, etter hvert som ape og til slutt som dagens snakkende hjernehelt.

Da Darwin ga ut Artenes opprinnelse i 1859, var det først og fremst menneskenes utvikling som skapte furore, selv om forfatteren ikke skrev direkte om dette emnet før i 1871.

– Boken førte til et helt nytt syn på mennesket, som en del av naturen, kommet til ved hjelp av naturlig seleksjon. Dette var opprørende tanker på den tiden, og for mange er tankene opprørende i dag også, sier Nilssen.

Bøkenes bok

– Men for biologien har Darwin hatt enorm betydning. Før ham var oppfatningen at alle arter var fastlagt og uforanderlig, men Darwin så at artene måtte ha forandret seg.

– Jeg har lest Artenes opprinnelse og er helt imponert over hvordan Darwin tenkte. Han så sammenhenger i naturen og samspill mellom arter ingen hadde sett før ham.

– Etter min oppfatning er Artenes opprinnelse selve bøkenes bok, en av de aller viktigste bøkene som noen sinne har blitt skrevet, mener Nilssen.

Så hvorfor er den ikke en gang nevnt når Universitetet i Tromsø presenterer sine nye studenter for historiens viktigste tenkere gjennom faget Examen philosophicum?

– Humaniora ligger nok litt etter her ved UiT. Den darwinistiske tenkemåten har fått for lite innslag. Det har mange årsaker, men vi har en del å ta igjen, innrømmer Petter Nafstad, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Kjærlighet gjennom evolusjon

Han får støtte av samfunnsforskeren Tone Bleie, som i over 10 år har brukt darwinistiske tilnærminger i sin kjønnsforskning. Hun er opprørt over at Darwin bare vil eies og feires av naturvitenskapene ved UiT.

– Da jeg studerte sosialantropologi ved Universitetet i Bergen på 70- og 80-tallet var det opplest og vedtatt at det ene og alene var kulturen som formet oss og samfunnet rundt, forteller Bleie.

– Kapittelet i læreboken som omhandlet fysisk antropologi hoppet vi over. Det var først senere at jeg begynte å reflektere over at vi manglet kunnskap for å skjønne forholdet mellom biologi og kultur.

– På midten av 90-tallet skulle jeg forsvare doktorgradsavhandlingen min og bestemte meg for å begynne å lese meg opp på temaet. Jeg spurte meg: Kan grunnleggende samfunnsvitenskapelige forståelser av språk, moral, følelser og partnervalg ha noe å gjøre med vår biologi? Kan de ha noe å gjøre med oss som utviklet art?

Kjernen er forandring

Bleie oppdaget at forskningen på området var massiv og uventet interessant. Ved siden av de få, godtatte teoretikerne hun ble oppflasket på under studiene og i kjønnsforskningen, fantes en hel verden av alternative og nyskapende teoretikere.

I 2003 publiserte Bleie artikkelen ”Evas kamp for kunnskapens eple”, som presenterte ulike forskningsutfordringer som koblet biologi og kultur innenfor feministisk forskning.

– Jeg fikk ingen direkte tilbakemeldinger. Dette var en forbudt tematikk, som ingen ville ta i. Det hersker en utbredt frykt for å anerkjenne koblinger mellom vår biologiske konstitusjon og det kulturelle, forteller hun.

– Mange tror at dersom vi aksepterer at kultur ikke er frikoblet fra biologi, vil kjønnsrollene være hogd i stein og hele kampen for likestilling kan hives på båten.

– Denne angsten er basert på en oppfatning av biologi som helt uforanderlig og sosialdarwinismens herjinger, men en av Darwins grunnleggende innsikter er jo nettopp at naturen forandrer seg.

Mødrene sentral drivkraft

For eksempel vil en darwinistisk tilnærming til kjønnsforskning gjøre mor-barn-relasjonen til motoren for menneskets utvikling.

– Mødrene har vært en sentral drivkraft i menneskets utviklingshistorie. Tenk bare på språkutviklingen. Mødrene bar barna på seg hele tiden og kommuniserte med dem i stor grad gjennom ikke-verbalt språk, gjennom mimikk, nynning, latter og gråt.

– Denne kommunikasjonen må ha vært helt grunnleggende for utviklingen av avanserte menneskelige språk, sier Bleie.

– Mange kjønnsforskere har en forestilling om at det i en fjern fortid, i steinalderen, hersket primitive forhold mellom kjønnene. Nyere forskning tyder derimot på likeverdige forhold, i de hundretusener av år vi var jegere og samlere.

– Rigide kjønnshierarkier kom først med permanent bosetning, om lag 10 000 år før Kristus, påpeker Bleie.

Manglende perspektiv

De tverrfaglige, darwinistske forskningfeltene er i følge Bleie svært mange og til dels svært relevante for samfunnsforskningen. Men ved Universitetet i Tromsø er de foreløpig ikke etterspurt.

– Vi har blitt en getto for tankeganger som er lite kompatible med nyere darwinistisk forskning. Våre studenter får så og si ingen tilbud om disse perspektivene og dermed viderefører vi utdaterte holdninger og teoristrømninger.

– Jeg synes vi bør bruke Darwin-året til å tenke gjennom hvordan vi kan inkorporere darwinismen i undervisning og forskning, slik at de fruktbare grensesnittene mellom humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap kommer til sin rett, oppfordrer Tone Bleie.

Les mer:

Tone Bleie: Evas kamp for kunnskapens eple: betraktninger rundt feministisk forskning, Tidsskrift for kjønnsforskning 1.2003