Kognitiv terapi er en terapiform som ser sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser hos blant annet deprimerte mennesker.
Målet med behandlingen er å bryte onde sirkler som fører til psykiske helseproblemer, og terapiformen har vært hyppig brukt av psykologer og terapeuter de siste 30 årene.
Men nå viser det seg at denne terapien ikke har like god effekt lenger.
Forskerne har sett på 70 store studier fra 1977 til 2015 som handler om depresjon og kognitiv terapi.
– Og det viser seg at effekten hos pasientene er dalende, sier psykolog Tom Johnsen som begynte på prosjektet da han studerte ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Alle de deprimerte pasientene som var med i de 70 internasjonale studiene, rangerte plagene sine på et skjema både før og etter den kognitive behandlingen sin.
I tillegg brukte mange av studiene resultater basert på terapeutens vurdering.
Pasienter og terapeuter rapporterte om store forbedringer etter behandlingen på 70- og 80-tallet, men situasjonen var noe annerledes for pasienter som ble behandlet etter det.
Da hadde terapien mindre effekt.
– Det er en stor forskjell i sluttresultatet av behandling de siste tredve årene. Kognitiv terapi er mye brukt i dag, og da er det et viktig å kunne måle hvordan effektutviklingen er og har vært, sier Johnsen.
Psykolog Tom Johnsen startet prosjektet da han studerte ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT og tilhørte forskningsgruppa Helsepsykologi.
(Foto: Privat)
– Terapiformen er rett og slett ikke like effektivt som tidligere.
Hvorfor virker ikke terapien?
Johnsen og kollegaene hans i forskningsgruppa Helsepsykolog ved UiT har flere teorier på hvorfor kognitiv terapi ikke virker så godt som tidligere, og en av hypotesene er placebo.
– Kognitiv terapi var ny og revolusjonerende på 70-tallet, og pasientene hadde nok store forventninger til at terapien skulle være til hjelp, sier Johnsen og mener at dagens pasienter med depresjon ikke har den samme troen på en mirakelløsning.
Annonse
En annen mulig årsak til at kognitiv terapi ikke virker like godt, er at den blir for mye brukt.
– Flere og flere har tatt den i bruk, også de som ikke er så erfarne og de som ikke er så dedikerte til metoden, sier Johnsen.
Han mener psykologer og terapeuter kan ta litt for lett på gjennomføringen av den kognitive terapien, og at de kanskje utelater noen steg – noe som kan være helt avgjørende for sluttresultatet.
– Slike forskjeller har vi delvis forsøkt å kontrollere for i selve studien, men dessverre var ofte mål på terapeutens evne til å formidle og holde seg til de kognitive prinsippene, fraværende i de fleste av de undersøkte studiene, sier forskeren.
At psykologer utfører kognitiv terapi ulikt, kan altså være avgjørende.
Ifølge HelpLink Psykologisenter i Oslo viste en studie at da et ekspertpanel fikk se videoopptak med praktiserende psykologer, fikk de store problemer med å bedømme hvilken terapimodell psykologene brukte i arbeidet sitt.
– Noen har trukket i tvil hele idéen om at det er endring i personenes tankemønster som er årsaken til at psykoterapi er hjelpsom, sier Johnsen.
– Kritikere av kognitiv terapi hevder at det er helt andre faktorer – for eksempel terapeutens støtte, empati og utforsking av følelser som er det som fører til bedring.
