Åtseletende dyr kan hive innpå når de finner et kadaver i veikanten. Men kan vi mennesker også forsyne oss? (Foto: Djambalawa/Wikimedia Commons)
Åtseletende dyr kan hive innpå når de finner et kadaver i veikanten. Men kan vi mennesker også forsyne oss? (Foto: Djambalawa/Wikimedia Commons)

Spør en forsker: Kan man spise et kadaver?

Kan man spise råttent kjøtt og drikke skittent vann så lenge man varmebehandler det lenge nok?

Published

En nysgjerrig leser sendte inn følgende spørsmål:

«Kan alt vann drikkes bare det kokes lenge nok? Kan jeg drikke gjørmevann med dyrekadaver i, bare det kokes lenge nok? Og kan all mat spises bare det kokes/stekes lenge nok? Kan jeg spise et dyrekadaver bare det stekes lenge nok?»

Det korte svaret er nei. Men hvorfor ikke?

Bakterier og sporer

Først og fremst: hvorfor varmebehandler vi mat og drikke?

Én ting er selvsagt smak, men rent hygienisk sett: på grunn av sopp, parasitter og ikke minst bakterier. Disse notoriske vesenene som tilsynelatende befinner seg i hver enda krinkel og krok, befinner seg naturlig nok også i vann og i kjøtt. Og selv om vi lever i harmoni med mange av dem, er det noen lumske bakterier det lønner seg å kvitte seg med.

Askild Holck fra Nofima påpeker at det finnes flere uhumskheter i mat og drikke som ikke forsvinner, selv ved varmebehandling. (Arkivfoto: Nofima)
Askild Holck fra Nofima påpeker at det finnes flere uhumskheter i mat og drikke som ikke forsvinner, selv ved varmebehandling. (Arkivfoto: Nofima)

– Man kan drepe de fleste vanlig voksende bakterier ved å pasteurisere, det vil si varmebehandle vann eller mat på cirka 70 grader i 20 sekunder, skriver Askild Holck i en epost til forskning.no. Holck er seniorforsker ved Matforskningsinstiuttet.

Men de tjue sekundene er ikke nok for å fjerne alle potensielle trusler. Noen bakterier danner sporer, en slags bakterie i dvalemodus. Disse må det sterkere krutt til for å bli kvitt.

– For å være sikker på at alle sporer er drept må maten varmes ved 120 grader i rundt 20 minutter i en trykkoker, forklarer Holck.

Det er denne metoden som benyttes ved hermetisering av mat, for å unngå bakterier som forårsaker botulisme, som er en alvorlig forgiftning.

Tåler varmen

Du kan altså kvitte deg med de farlige bakteriene, så hva er det som stopper oss i å servere gjestene våre BBQ-marinert, slow cooked kadaverkjøtt?

Staphylococcus aureus er en bakterie som dør ved varmebehandling. Men bakterien skiller ut et giftstoff som ikke lar seg fjerne hverken ved steking eller koking.  (Foto: Centers for Disease Control and Prevention.)
Staphylococcus aureus er en bakterie som dør ved varmebehandling. Men bakterien skiller ut et giftstoff som ikke lar seg fjerne hverken ved steking eller koking. (Foto: Centers for Disease Control and Prevention.)

Selv om varmen kverker bakteriene, har mange av dem allerede rukket å legge igjen en giftig gavepakke til den som skulle finne på å steke seg en lekker kadaverbiff. Det henger sammen med bakterienes nedbryting av vertskroppen. Kort tid etter at dyret dør oppstår det nemlig et uheldig biprodukt.  

– Noen bakterier produserer giftstoffer i maten. Staphylococcus aureus, for eksempel, er en bakterie som dør ved varmebehandling. Men giftstoffet som den laget i maten før den ble drept, er varmestabil og gir matforgiftning selv om bakterien er død, påpeker Holck.

Disse giftstoffene kan forårsake diaré, oppkast og i verste fall botulisme. Konsekvensene ved en slik forgiftning kan være lammelse og i alvorligste fall død.

Det samme svaret får vi også fra ekspertene ved Folkehelseinstituttet. I tillegg påpeker sjefingeniør Wenche Fonahn fra FHI at det er en rekke andre ting du burde ha i bakhodet når du finner et kadaver i veikanten. 

– Kadavre i naturen kan være døde som følge av egen infeksjonssykdom, og kan tenkes å ha store mengder av bakterer og eventuelle toksiner i tarmen, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Med andre ord: Risikoen for matforgiftning forsvinner ikke bestandig ved steking eller koking.

Trygt vann?

De samme forbeholdene gjelder også vann. FHI anbefaler å kun drikke vann fra naturen dersom det er helt klart, altså uten synlig skitt. Og helst skal du unngå å drikke vann som ligger i nærheten av forurensningskilder som utedo og beitedyr.

Du kan likevel fint drikke vannet som er igjen i ei lukket flaske, selv om det har ligget der i flere måneder. Derimot burde du styre unna å bruke varmvannet fra springen, selv om du vil at vannet skal koke raskere.