Landbruk fortsatt bærebjelken

Landbruket betyr mest for total verdiskaping, sysselsetting og økonomisk utvikling i Trøndelag. Mer enn hver tiende trønderske arbeidsplass er skapt med grunnlag i eller som ringvirkning av landbruket, men næringa sliter tungt for tida.

Publisert

– Det er dramatisk at 1200 trønderske melkeprodusenter ga opp i perioden 2004–2007.

– Landbruket må prioriteres regionalt om en vil opprettholde sysselsetting og bosetting, sier seniorforsker Roald Sand i Trøndelag Forskning og Utvikling.

Samfunns- og landbruksøkonomer fra Trøndelag Forskning og Utvikling og Norsk institutt for landbruksforskning har gjort beregninger av verdiskapning, omsetning og betydning av landbruket i trøndelagsfylkene.

Svært viktig arbeidsplass

Rapporten “Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag” konkluderer med at landbruket er den mest sentrale næringsmessige bærebjelken i regionen.

Landbruket gir grunnlag for 18 prosent av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag og 8 prosent av arbeidsplassene i Sør-Trøndelag. For hver arbeidsplass i jord- og skogbruket, genereres det 1,5 arbeidsplasser i andre sektorer.

Sysselsettinga i landbruket er spesielt viktig i mindre sentrale områder i fylkene.

Til sammenligning står reiselivsnæringen for cirka 5,3 prosent av trøndersk sysselsetting, og fiskeri- og havbruksnæringa for 1,9 prosent. Landbruket har like stor betydning som all annen trøndersk industrivirksomhet samlet.

Bør prioriteres

– Dette betyr at dersom en vil ha mest mulig sysselsettingseffekt ut av regionale virkemiddelkroner, så må landbruket prioriteres. Det er lett å glemme hva som er bærebjelken i Trøndelag i entusiasmen over nye næringer, sier Sand.

Nord-Trøndelag er det fylket i landet som har størst andel sysselsatte i landbruket, men også det fylket der denne andelen går sterkest tilbake.

Dette skyldes i stor grad rasjonaliseringen innen melkeproduksjonen.

Melkeproduksjon mest tilbake

Innen landbruket skaper melkeproduksjon klart mest sysselsetting og verdiskaping, både i Nord- og Sør-Trøndelag.

Det er i melkeproduksjonen at tapet av arbeidsplasser har vært sterkest: Hver femte trønderske melkeprodusent ga opp mellom 2004 og 2007.

– Nedgangen innen melkeproduksjon ser dessverre ut til å fortsette uten at det skapes nok arbeidsplasser som erstatter denne nedgangen. I distriktene vil dette slå ut i lavere bosetting over tid, sier Sand.

Skognæringens betydning

Etter melkeproduksjon er det skogbruk og relatert industri som er av størst betydning i det trønderske landbruket.

(Foto: Leif Arne Holme)
(Foto: Leif Arne Holme)

– Denne delen av trøndersk landbruksrelatert produksjon står også under sterkt økonomisk press, og det er nødvendig med tiltak som øker hogsten og gir bedre rammebetingelser for skogindustrien, sier Sand.

Tilleggsnæring er ikke redningen

Forskerne har også beregnet verdiskapingen i tilleggsnæringer til landbruket, og funnet ut at den har relativt lite omfang og betydning i forhold til tradisjonelt landbruk.

– Likevel kan tilleggsnæringene være viktige for en del som velger å satse på landbruk.

– Mye tyder på at satsingen på å utvikle tilleggsnæringer bør fortsette, samtidig som det er klart at det ikke er dette som redningen for landbrukets stilling i Trøndelag, sier Sand.

Referanse:

Kjesbu, Erland, Roald Sand og Otto Sjelmo: Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag. Rapport 2009-3. Oslo: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).