Fiskeørnens trekkrute

Etter tre års satellittpeiling av fiskeørn vet man mye om norske fiskeørners trekkruter til og fra Afrika. Det er store individuelle forskjeller i reiserutene.

Publisert
To måneder gammel fiskeørn. (Foto: Torstein Myhre)
To måneder gammel fiskeørn. (Foto: Torstein Myhre)

Fiskeørn

Fiskeørn er en sjelden rovfugl i Norge. Rundt 200 hekkede par. Fredet i 1962 og rødlistet i 2006 som «nært truet».

Hekker helst i høgtliggende barskog ved grunne, fiskerike innsjøer.

Livnærer seg av fisk fortrinnsvis karpefisk.

Bygger gjerne reir i toppen av furuer som vokser på øyer i fiskevann. Trekkfugl, med vinterkvarter i Afrika.

Fiskeørnene har dagsetapper på opptil 300 kilometer under trekket, og hastigheten er rundt 60 km/t.

Prosjektet Fiskeørn i Nord-Trøndelag

Etablert i 2005 på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for naturforvaltning.

Formål: Å undersøke fiskeørnbestanden i Nord-Trøndelag, trekkrutepeiling og miljøgiftanalyser.

Bakgrunn: Fiskeørnen var så godt som utdødd i Nord-Trøndelag på slutten av 1990-tallet

Resultat: 12 hekkende par i Nord-Trøndelag. Stabile forhold. OK kondisjon. Produsere to unger pr. år. Vinterkvarter i Nigeria. Ingen alvorlig miljøgiftproblemer.

For første gang i Norge har man sikker kunnskap om fiskeørntrekket. Forskere i Nord-Trøndelag har montert satellittsendere på til sammen åtte fiskeørner i årene 2007 til 2009.

I midten av mai kom den første fuglen tilbake etter tre års opphold i Afrika.

Fiskeørnene har store individuelle forskjeller i trekkruter og reisetid til vinteroppholdsplassene sør for Sahara i områdene rundt elva Niger, viser forskningen.

– Det har vært en utbredt antakelse i fagmiljøene at rovfugler foretrakk fast land under trekkrutene, sier førstelektor Rolf Terje Kroglund, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

Men våre fiskeørner har gitt seg i kast med havstrekninger både over Middelhavet og Østersjøen.

– Dessuten har vi fått indikasjoner på at utreiseruten og heimreiserute for samme fuglen er relativt lik. Vi vet lite om de flyr flere i lag. Men alle våre merkede fugler har flydd uavhengig av hverandre, sier Kroglund.

På turen til Afrika gjorde noen av fiskeørnene lengre opphold, omtrent midtveis.

Har mistet seks fugler

GPS og moderne kartteknologi gjør at forskerne kan følge fuglenes bevegelser til enhver tid på pc-en.
GPS og moderne kartteknologi gjør at forskerne kan følge fuglenes bevegelser til enhver tid på pc-en.

Det nordtrønderske fiskeørnprosjektet med satellittovervåking av fiskeørn har mistet kontakten med seks av åtte fugler.

– Det er ingen selvfølge at verken fugl eller sender skal virke i årevis. Mye kan skje med en ungfugl når han legger ut på sin jomfrutur til Afrika, bare måneder etter at han er født, sier Kroglund.

Forskeren har ikke kontakt med noen av de tre fuglene som ble merket i 2007. To døde under flygeturen, mens én ble borte etter noen måneder i Afrika.

I 2008 døde en fugl under flygeturen, mens to kom fram til henholdsvis Nigeria og Guinea. Man mistet etter hvert kontakten med den ene, mens den andre, som kalles Ørnulf, har nå returnert til Nord-Trøndelag.

To fugler ble merket i 2009, og forskerne har ukentlig kontakt med dene en av dem  via satellittsenderen.

Hva skjer nå?

Senderne har en anslått levetid på omtrent tre år.

– Det er en bonus at vi kan følge en fugl helt hjem igjen. Nå blir det veldig spennende å se hva som skjer når Ørnulf kommer til hjemstedet sitt.

– Reiret er opptatt av foreldrene, som passer sitt revir. Hvor slår han seg til ro? spør Kroglund.

– Ei heller vet vi om det er en hunn eller hann. Det er vanskelig å kjønnsbestemme fiskeørnene når de er én måned gammel.

Kanskje bruker ungfuglen det første året på å skaffe seg make og bygge reir? Kanskje er det en hunn som legger egg i vår?

– Men det blir travelt hvis Ørnulf skal rekke å klekke ut eggene så ungene er flyvedyktige til trekket i høst, sier Kroglund.

Ørnulfs reisedagbok

Ørnulf er den første norske fiskeørn man har tre års atferdsdata på. Han ble klekt midt i juni 2008 i Lierne i Nord-Trøndelag. I juli samme år ble Ørnulf påmontert GPS-sender.

Rundt 1. august var Ørnulf flygedyktig, og etter en drøy måneds flygetrening la han ut på en 6200 kilometer flygetur til elveområdet Niger.

Han fløy over Vest-Europa, stoppet i seks uker på Sardinia, tok deretter havstrekket fra Sardinia til Tunis, gjennom Algerie, og den 21. november 2008 var han på plass i Nigeria.

Rolf Terje Kroglund (t.v.) og Tor Spidsø monterer GPS-sendere på Ørnulf i 2008. (Foto: Torstein Myhre)
Rolf Terje Kroglund (t.v.) og Tor Spidsø monterer GPS-sendere på Ørnulf i 2008. (Foto: Torstein Myhre)

Ørnulf har vært relativ stasjonær i området rundt Niger. Sommeren 2010 fløy han en tur opp til Middelhavet, med returnerte til Nigeria igjen.

Som forventet trakk ikke Ørnulf nordover igjen før han var kjønnsmoden. Den 20. april la han ut på tur nordover til Tunis. 7. mai kysset han Middelhavet. Videre gjennom Tyskland, over Østersjøen, opp gjennom Sverige og ankom Nord-Trøndelag 17. mai.

12 hekkende par i Nord-Trøndelag

Fiskeørnene er vanligvis i Afrika de to første vintrene, og vender ikke hjem til fødestedet før de er kjønnsmodne. Etter det er de veldig stabile og revirtro i de rundt 20 årene de lever.

I Nord-Trøndelag hekker 12 par fiskeørner. Alle parene er lokalisert nordøst i fylket i kommunene Snåsa, Lierne, Steinkjer og Verdal. De er veldig kalendertro og vender tilbake rundt 1. mai, og legger det første egget rundt 17. mai.

– Først i mai kan man se fiskeørn på «uvanlige» steder, sier Kroglund. Fjellvatnene er gjerne islagt ennå, så fuglene må andre steder for å skaffe seg mat.

Referanse:

Kroglund, Spidsø, Nicolaisen & Hafstad (2011). Bestandsutvikling for fiskeørn i Nord-Trøndelag fra 2005 til 2010, Utredning nr. 129, Høgskolen i Nord-Trøndelag.