Du tramper hardt i pedalene på sykkelen. Du gir alt, og langsomt merker du den velkjente, tunge følelsen i beina.

Når kroppen arbeider, skiller musklene ut mer melkesyre enn normalt, og ved høy belastning opplever at denne syren hoper seg opp.

Nå har forskerne funnet ut hva det er som skjer i kroppen når melkesyrekonsentrasjonen i blodet når et bestemt nivå, 4 mmol. Atleter får testet utholdenheten ved dette nivået (se faktaboks) fordi det er her det er mest hensiktsmessig å trene.

Forskere fra blant annet Aalborg universitet og Rigshospitaltet oppdaget at det er leveren – og ikke nyrene, slik man trodde – som har problemer med å fjerne nok melkesyre fra blodet. Konsentrasjonen av melkesyre stiger derfor i takt med arbeidsbelastningen.

Leveren har skylda

– Problemet er ikke at det plutselig blir produsert mer melkesyre – det er at leveren ikke klarer å henge med, sier professor Niels Secher, som er forskningsleder på Anestesiologisk klinikk på Rigshospitalet.

Selve studien er utført på Institut for Medicin og Sundhedsteknologi på Aalborg universitet, med førsteamanuensis Stefanos Volianitis i spissen. Han mener de nye resultatene kan ha betydning for måten vi oppfatter organenes rolle under trening.

– Det har vist seg at nyrenes evne til å fjerne melkesyre er like god ved moderat trening som i hvile. Derfor kan man spekulere i om yteevnen under hardere trening kan forbedres hvis vi sørger for å opprettholde gode betingelser for nyrene – for eksempel ved å drikke nok og unngå å ha alkohol i blodet, sier han.

Musklene fortsetter ufortrødent

Tidligere kalte man nivået på 4 mmol melkesyre for det anaerobe stoffskiftets terskel. Man mente at musklene plutselig begynte å produsere mye mer melkesyre når de arbeidet ved en høyere intensitet.

Det anaerobe stoffskiftet er den delen av stoffskiftet som ikke bruker oksygen, og det er også den som trer i kraft når kroppen begynner å arbeide. Når kroppen har kommet i gang, og det blir pumpet mer oksygen rundt i kroppen, trår det aerobe stoffskiftet, som bruker oksygen, i kraft.

Når vi arbeider hardt, bruker vi både det aerobe og anaerobe stoffskiftet, men det er det anaerobe som avspeiles i melkesyrekonsentrasjonen i blodet.

Nå har forskerne funnet ut at det er snakk om en eliminasjonsgrense snarere enn en terskel. Og det betyr faktisk at problemstillingen er snudd på hodet, forteller Niels Secher.

– Fra musklenes synspunkt skjer det ikke noe spesielt ved den arbeidsintensiteten som gir en melkesyrekonsentrasjon på 4 mmol. Musklene produserer melkesyre proporsjonalt med arbeidsbelastningen, sier han.

Nyrenes funksjon blir opprettholdt

Når kroppen er i hvile, arbeider både leveren og nyrene med å fjerne melkesyre fra blodet. Det samme gjør hjernen og musklene, men i mindre grad.

Forskerne ville finne ut hva som skjer når balansen blir forskjøvet og melkesyre hoper seg opp i kroppen ved moderat trening.

Derfor satte de ni forsøkspersoner på en sykkel og ba dem tråkke til de kom opp på grenseverdien på 4 mmol, altså en puls på rundt 140 slag per minutt. Deretter utførte de en rekke målinger for å teste hvordan blant annet leveren og nyrene var påvirket.

– Det var viktig å utføre målinger med det samme, mens forsøkspersonene fremdeles satt på sykkelen, sier Stefanos Volianitis.

Til forskernes overraskelse viste det seg at nyrenes evne til å fjerne melkesyre overhodet ikke var påvirket av arbeidsbelastningen. Det var derimot leveren, som normalt fjerner en stor andel av melkesyren. Det forklarer det at det er nettopp ved denne grensen man ser en opphopning av melkesyre.

Magisk grense

– Det mest overraskende er kanskje at nyrene fortsetter å fjerne melkesyre med samme intensitet som når vi hviler. Når vi trener, blir det nemlig pumpet ekstra mye blod ut til musklene, og det betyr at det kommer mindre blod til organene. Nyrene mister 30 prosent av blodgjennomstrømningen ved moderat arbeid, men det ser ikke ut til å påvirke dem, sier Niels Secher.

Omvendt er det nettopp den reduserte blodgjennomstrømning som får leveren til å fjerne mindre melkesyre. Og ved mer enn 4 mmol er blodgjennomstrømningen så lav at leveren ikke kan følge med produksjonen av melkesyre lenger.

– Det er interessant å finne ut hva det er som skjer ved dette nivået, fordi det er uendelig mange idrettsfolk som får målt melkesyrenivået sitt – og tidligere har man ikke visst hvorfor dette var den magiske grensen, sier Secher.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse:

Stefanius Volianitis et.al., Renal lactate elimination is maintained during moderate exercise in humans, Journal of Sports Sciences Volume 30, Issue 2, 2012 (sammendrag)