Skal du beholde helsa, bør du få inn minst 150 minutters moderat til intensiv aktivitet i uka.

Slik lyder rådet fra helsemyndighetene i mange land, inkludert Norge. Men hittil har man antatt at det ikke spiller så stor rolle hvor du får denne aktiviteten – om den tikker inn i løpet av en fysisk krevende jobb eller aktive økter på fritida.

En gruppe forskere stiller imidlertid spørsmål ved dette.

Tidligere forskning har hintet om at en aktiv jobb slett ikke gir helseeffektene som er knyttet til mye fysisk aktivitet. Tvert imot. Risikoen for sykdom og tidlig død har faktisk sett ut til å være høyere for de med mest aktivitet på jobben.

Nå har Pieter Coenen og kollegaene hans gått igjennom forskningen som er gjort på akkurat dette. De konkluderer med at menn i de mest aktive jobbene hadde 18 prosent høyere risiko for å dø i løpet av perioden de så på, sammenlignet med de minst aktive. Hos kvinnene var det derimot ingen slik tendens.

Hvis det viser seg at mye jobbaktivitet faktisk fører til dårligere helse, må helserådene nyanseres, skriver forskerne.

Kronisk utslitt?

Det finnes grunner til å tro at jobbaktivitet ikke gir samme helseeffekt som bevegelse i fritida, skriver forskerne.

På den ene sida kan det hende at fysisk krevende jobber innebærer mye ensformig bevegelse og forhøyet puls og blodtrykk over lange perioder, uten tilstrekkelig tid til hvile og restitusjon. Det kan tenkes at dette gir kronisk utslitthet og medfølgende problemer, som betennelse i kroppen.

Fritidsaktiviteter gir derimot ofte kortere økter med moderat eller intensiv trening.

På den andre sida er det også mulig at aktiviteten i noen jobber – som rengjøringsarbeid – aldri kommer opp i det intensitetsnivået som trengs for å bedre hjertehelsa, skriver forskerne.

Kan være noe annet i livsstilen

Coenen og co gikk igjennom data fra 26 studier som til sammen hadde nesten 200 000 deltagere. Undersøkelsene hadde kartlagt fysisk aktivitet på jobben og andre livsstilsfaktorer, samt data over sykdom og dødsfall blant deltagerne i årene som fulgte.

Slike undersøkelser gjør det mulig å lete etter sammenfall mellom visse trekk ved livsstilen og hvordan det går med helsa.

Og det var altså dette forskerne fant: Mye aktivitet på jobben var koblet til dårligere helse.

Men denne typen undersøkelse kan ikke si om det ene fører til det andre. Altså, om mye fysisk aktivitet på jobben i seg selv gir dårligere helse. Sammenhengen kan også ha helt andre forklaringer.

Det kan for eksempel være slik at de som jobber i fysisk krevende yrker har lavere utdannelse og lønn enn folk som sitter mye stille på jobben. Og lavere sosioøkonomisk status er igjen knyttet til dårligere helse.

Det er også mulig at folk som har fysisk krevende jobber har en mer usunn livsstil generelt. For ikke å snakke om at denne gruppa kan være mer utsatt for dødelige arbeidsulykker.

Forskerne har forsøkt å ta hensyn til slike faktorer, inkludert hvor mye deltagerne beveget seg på fritida. Men det er fortsatt mulig at de ikke har fått med seg alt.

- Ingen støtte for paradoks

Professor Stephen Evans ved London School of Hygiene and Tropical Medicine kommenterer den nye studien på nettsidene til Science Media Center.

Han mener det er en godt utført gjennomgang, men stiller spørsmål ved hvor mye resultatene faktisk kan si om effektene av jobbaktivitet, oppi alle de andre livsstilsfaktorene. Evans advarer mot å tro at studien viser at bevegelse ikke er bra.

- Det kan godt hende at noen former for fysisk aktivitet ikke er bra for helsa, men det er ikke klart ut fra denne undersøkelsen hvilke det er, sier han ifølge Science Media Center, som siterer flere forskere med lignende innvendinger.

Erika Borkoles ved Queensland University of Technology sier for eksempel:

- Etter min mening er det på dette stadiet ingen støtte for et fysisk aktivitets-paradoks basert på funnene i denne gjennomgangen.

Coenen og kollegaene har nok mer tro på paradokset, men konkluderer også selv med at det trengs mer forskning, både på forskjell i helseeffekten av ulike typer fysisk aktivitet, og mulige mekanismer som kan ligge bak.

Referanse:

P. Coenen, M. A. Huysmans, A. Holtermann, N. Krause, W. van Mechelen, L. M Straker, A. J. van der Beek, Do highly physically active workers die early? A systematic review with meta-analysis of data from 193 696 participants, British Journal of Sports Medicine, mai 2018. Sammendrag: