Den første maratonløperen, Feidippides, løp fra byen Marathon til Athen med budskapet om gresk seier over Persia. Turen på 40,5 kilometer var imidlertid for mye for ham, og han falt død om.

Du har kanskje en eller flere bekjente som trener til maraton (42,195 kilometer) eller triatlon (225,9 kilometer). Men kan ekstrem trening føre til samme skjebne som Feidippides?

I en ny rapport fra Vidensråd for Forebyggelse i Danmark konkluderer forskerne at det ikke er skadelig å være en såkalt supermosjonist, en som trener ti timer eller mer i uken.

• Les også: Intervalltrening også for supermosjonister

– Det er noen risikoer, men generelt er det ikke farlig å være supermosjonist. Man må selvfølgelig ta individuell stilling til om treningen er skadelig og være oppmerksom på hvordan kroppen reagerer.

– Det er den viktigste konklusjonen, sier Kristian Overgaard, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet og en av forfatter som står bak rapporten.

Dødeligheten er uendret

Ifølge rapporten kan opp mot fem prosent av danskene betegnes som supermosjonister. Forskerne peker på at dødeligheten i denne gruppen ikke er høyere enn resten av befolkningen.

– Litteraturen tyder ikke på høyere dødelighet, men vi vet ikke helt hva som skjer hvis man fortsetter langt opp i alderen, sier Kristian Overgaard.

Professor Michael Kjær, som ikke har vært med på å utarbeide rapporten, peker på at inaktivitet er farligere enn overtrening.

• Les også: De travleste trener mest

– Det er bare én ting som er farlig, og det er å ikke trene, sier Kjær, som er klinisk professor og sjef for Idrætsmedicinsk Institut ved Bispebjerg Hospital.

Plutselig død skyldes ofte skjult sykdom

Det finnes eksempler på personer som har falt sammen etter lang tids trening. Kristian Overgaard forklarer at de plutselige dødsfallene er sjeldne, og at de ikke nødvendigvis henger sammen med fysisk aktivitet.

– Når det er unge mennesker som plutselig dør under fysisk aktivitet, så dreier det seg ofte om en skjult hjertesykdom. Det trenger ikke å være mengden trening som har utløst dødsfallet, sier han.

• Les også: Dei kombinerer utdanning med trening på toppnivå

I Italia screenes ifølge Overgaard, alle som skal drive idrett på høyt nivå. Det er et problem, mener han, fordi man kan komme til å sykeliggjøre personer som ikke er i fare.

I tillegg til plutselig hjertedød har forskerne også sett på andre fysiske faktorer.

• biokjemiske endringer
• overbelastningsskader
• overtreningssyndrom
• immunsystemet og infeksjoner

Supermosjonister avviker ikke fra normalen på disse områdene – så lenge de lytter til kroppens signaler.

Trening kan bli en besettelse

Rapporten inneholder også et kapittel om treningsavhengighet, hvor Mia Beck Lichtenstein påpeker at noen lar treningen bli en besettelse.

Hun forklarer at trening kan fylle hele livet for noen mennesker. Hvis de får kommet seg på trening, opplever de abstinenser på nivå med for eksempel alkoholikere.

– Det er et enormt fokus på de som gjør for lite, men det er også behov for kunnskap og informasjon om de som gjør for mye, sier Lichtenstein, som er postdoktor ved Institut for Psykologi ved Syddansk Universitet.

– Du kan ikke trene deg til udødelighet

Det er altså få negative effekter ved å kaste seg ut i en maraton. Men Michael Kjær innrømmer at det er på grensen.

– Et maratonløp er på grensen til hva kroppen tåler, men når du trener deg opp til løpet, får du mye helse ut av at det, sier Kjær.

Han forklarer at folk som har trent mye gjennom hele livet, vil merke at kroppen fungerer bedre også når de blir eldre.

Kristian Overgaard påpeker imidlertid at man ikke kan trene seg unna alle sykdommer.

– Risikoen for å utvikle hjertesykdommer fortsetter ikke å falle når man øker treningsmengden. Du kan ikke trene deg til udødelighet, påpeker han.

Referanse:

Rapporten: Supermotionisme, Vidensråd for Forebyggelse, 2014

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.