Trening virker ikke like godt på alle
Noen mennesker kan slanke seg og bygge opp muskler uten at evnen til å regulere blodsukkeret blir bedre. – Vi må innføre skreddersydd trening, mener uavhengig forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fysisk trening virker ikke like godt på alle. I en ny studie er det påvist at noen mennesker har et stoffskifte som ikke reagerer på trening.
Selv om de både kan bli sterkere og forbedre oksygenopptaket, blir de ikke flinkere til å omsette blodsukker, som er en kjernefunksjon for stoffskiftet.
– Vi har funnet ut at jo dårligere blodsukkerkontrollen er før man begynner å trene, jo vanskeligere er det å forbedre den, sier en av forskerne bak studien, Thomas Solomon.
Han tar doktorgraden ved Centre for Inflammation and Metabolism på Rigshospitalet i Danmark.
Dokumenterer store forskjeller
Solomon har undersøkt hvordan 105 personer med enten nedsatt glukosetoleranse eller diabetes type 2 reagerte på å moderat trening i om lag tre måneder.

Det viste seg at de som startet med det høyeste blodsukkeret, hadde problemer med å forbedre blodsukkerkontrollen.
– Vi har visst blodsukkerreguleringen blir bedre av trening, men det er et gjennomsnittstall. Dette er den første dokumentasjonen på at det er langt vanskeligere for noen personer enn for andre, sier Solomon.
Alle forsøkspersonene gikk nedi vekt og fikk en lavere fettprosent, noe som er grunn nok til å trene likevel, understreker han.
Kan gi bedre forebyggelse
Nedsatt glukosetoleranse betraktes som et forstadium til diabetes. Det innebærer unormal blodsukkerregulering, men ikke så ille at det krever behandling.
Omkring 15 prosent av danske 55-åriger har denne tilstanden, på grunn av overvekt og manglende mosjon, og tallet er stigende.
Om lag en tredjedel av disse vil utvikle diabetes i løpet av ti år.
– Det viktige å få fram er at «one size fits all»-modellen ikke fungerer så bra. Det er store individuelle forskjeller i hvordan trening virker. Dessuten viser resultatene våre hvor viktig det er å fange opp disse personene mens de fremdeles kan få nytte av mosjon, sier Solomon.
Uopprettelige skader
Bente Stallknecht er professor ved Biomedisinsk Institutt på Københavns Universitet. Hun forsker blant annet på hvordan fysisk aktivitet henger sammen med fedme.
Det interessante med studien er, mener hun, å se på de underliggende årsakene til hvorfor noen reagerer dårlig på trening.
– Studien tyder på at de som har hatt diabetes i mange år, har problemer med å forbedre glukosetoleransen. Det tolker jeg som om at det er skjedd noen irreversible skader, sier Stallknecht, som selv ikke var involvert i studien.
Hun peker på muligheten for at blodkarene har fått åreforkalking.
Trening må skreddersys
Det finnes forskning som tyder på at det kan være genetiske årsaker til at noen har høyere risiko for å utvikle dårlig glukosetoleranse.
Stallknecht mener at det er viktig å finne ut hva som virker på de som reagerte dårligst på treningen.
– Trening blir betraktet som en form for behandling, og derfor skal man – slik man gjør med medisinering – arbeide mye mer med skreddersydde treningsprogrammer, mer enn det som virker på gjennomsnittet, sier Stallknecht.
Artikkelen er offentliggjort i tidsskriftet JAMA Internal Medicine.
Referanse:
Thomas P. J. Solomon mfl: Exercise-Induced Improvements in Glycemic Control Appear to Depend on Pre-Training Glycemic Levels in Patients with Type 2 Diabetes Mellitus, JAMA Intern Med, DOI: 10.1001
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.