Når vi svetter i treningsstudioet eller flyr andpustne rundt i byens parker, er det i høy grad fordi vi vet at trening er bra for helsa.

Men det er ikke nødvendigvis like sunt for alle. Det antyder en ny undersøkelse fra amerikanske forskere.

Resultatet er nylig offentliggjort i tidsskriftet PLoS One. Der viser seks forskjellige studier at mosjon kan øke risikoen for hjertesykdommer, også hos friske personer.

– Det er ganske merkelig, sier lederen av forskergruppen, Claude Bouchard, til New York Times. Han er professor i genetikk og ernæring ved Pennington Biomedical Research Center på Louisiana State University.

Studien er likevel «interessant og velutført», ifølge Michael Lauer, som er leder av National Heart, Lung and Blood Institute.

Ti prosent påvirkes negativt

Bouchard og kollegene hans har gått gjennom data fra seks ulike studier som til sammen studerte 1687 friske og sunne personer.

I alle studiene hadde vanlig mosjon en negativ effekt på om lag ti prosent av deltakerne.

Disse personene fikk en økning i enten blodtrykk, insulinnivå, kolesteroltall eller triglyserider (fettstoffer fra mat som ender opp i blodet). Syv prosent hadde høye verdier på minst to av disse, mens bare var en prosent hadde det for tre eller fire.

Vet ikke hvorfor

Forskerne understreker at de ikke kjenner årsaken til de negative effektene. Verken alder, kjønn, rase, treningsintensitet eller medikamentbruk kan forklare effekten.

– Derfor kan vi ikke komme med noen nye anbefalinger, sier Claude Bouchard, som råder folk til fortsatt å trene som før.

I USA har resultatet ført til en debatt om myndighetenes anbefalinger for mosjon.

Dansk forsker: Studien er mangelfull

Videnskab.dk har bedt Bente Klarlund om å vurdere den nye forskningen. Hun er klinisk professor ved Institut for Ortopædi og Intern Medisin på Københavns Universitet og overlege på Rigshospitalet.

– Det at man har sett på en stor gruppe mennesker og har slått sammen mange studier, er en styrke, sier hun. Likevel mener hun studien er mangelfull.

– Det er helt klart noen begrensninger her. Studien er ikke godt kontrollert. For eksempel er det ingen opplysninger om forsøksdeltakernes før-verdier, det vil si før de fikk tatt blodprøver. Derfor vet man ikke om de for eksempel nettopp hadde spist et fettholdig måltid, tatt en løpetur eller om de var påvirket av en psykisk opplevelse.

Ikke nok å måle fire ting

Klarlund påpeker også at forskerne bak studiet bare har undersøkt blodtrykk, insulinnivå, kolesteroltall og triglyserider.

– Det er selvfølgelig vanskelig å undersøke flere ting for så mange personer.Det er viktig å legge merke til at bare én prosent av deltakerne hadde høye verdier på tre eller fire av målene, sier hun.

– Hvis man hadde brukt 20–30 parametere – for eksempel oksygenopptak, utholdenhet, bukfett, livvidde, muskelmasse, insulinfølsomhet, hjertefunksjon eller bukspyttkjertelens funksjon – og det var utslag på 1–3 stykker, ville det ikke virke foruroligende.

Trening er ikke farlig

Klarlund nevner dessuten at resultatene ikke er blitt gjentatt, og at forsøksdeltakerne ikke er fulgt opp over tid, og at man derfor ikke kan konkludere med at trening kan være farlig.

– Man vil gjøre seg selv en bjørnetjeneste hvis man slutter å trene, avslutter hun.

Referanse:

Adverse Metabolic Response to Regular Exercise: Is It a Rare or Common Occurrence?, PLoS One, doi:10.1371/journal.pone.0037887

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.