De fleste har fått hold når man har løpt. Men hvorfor får man det, og hva kan man gjøre for å slippe?
DitteSvane-Knudsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er mange teorier om hvorfor man får hold. En av dem går ut på at rystelsene i magen under løp får organene i bukhulen til å trekke i vevet under mellomgulvsmuskelen. Teorien støttes av en studie som viser at syklister sjelden får hold. (Foto: Colourbox)
Hvordan takle hold?
Noen ganger forsvinner smerten hvis man tar det litt med ro og senker intensiteten i en periode.
Den vanligste måten å lindre smerten er imidlertid å bøye seg forover mens man presser mot det verkende området og puster dypt.
Et gammelt råd lyder at man kan forebygge hold ved å klemme hardt på en stein mens man løper. Et annet alternativ er å legge seg ned og heve beina.
(kilde: Pasienthåndboken)
Hvoran unngå hold?
Å spise like før trening/konkurranse ser ut til å øke risikoen. Spesielt gjelder det mat med mye fett og sukker. Det beste er å la det gå to til fire timer fra et større måltid til trening.
Visse konsentrerte væsker (som brus) tømmer seg langsomt fra magesekken og bidrar til en full mage. Vann og sportsdrikke tømmer seg raskere og er et bedre valg. Det kan også hjelpe å ta til seg mindre mengder væske av gangen under trening.
Det kan også være en fordel å øke intensiteten og varigheten i treningsprogrammet gradvis.
(kilde: Pasienthåndboken)
Beina er gode og humøret høyt mens du jogger av sted i fin stil. Men plutselig merker du en begynnende smerte i den ene siden. Hold. Du forsøker tappert å løpe videre, men det blir verre og verre, og etter hvert stopper du opp med en forpint grimase.
Den opplevelsen har de fleste sikkert hatt. Det gjelder også to av videnskab.dks leserne, Magnus og Phillip: «Vi er to fyrer som akkurat har begynt å løpe, og vi lurer på hvorfor man egentlig får hold. Kan man forebygge det?» spør de.
En annen leser, Maya Lü, vil gjerne vite hvorfor ingen kan gi et skikkelig svar på hva årsaken egentlig er: «Jeg har ikke hørt noe definitivt svar på hvorfor man får hold, og hva man kan gjøre for å få det til å gå over. Og hva med dyr – kan de også få hold?», spør hun.
Vitenskapen har ikke svaret
Selv om hold er noe mennesker i hele verden opplever, er det litt av et mysterium.
Generelt er forskerne enige om at hold er en avgrenset smerte like under ribbeina som kan ramme både venstre og høyre side av kroppen. Smerten oppstår og forsvinner plutselig og er som regel ikke forbundet med noe farlig.
Det er imidlertid overraskende vanskelig å finne ut hva det er.
– Det er et klassisk spørsmål som jeg ofte får fra elevene. Men dessverre er det ett av de spørsmålene vitenskapen fortsatt ikke har svar på, i likhet med spørsmålet om hvorfor man får kramper, forteller Niels Ørtenblad, førsteamanuensis på Institut for Idræt og Biomekanik fra Syddansk Universitet.
Heller ikke Lars Nybo, professor på Institut for Idræt, Københavns Universitet, kjenner svaret.
– Vi vet ikke. Det er mange teorier, men det er ikke gjennomført vitenskapelige undersøkelser som kan konkludere entydig – sannsynligvis fordi det er en smerte som er svært vanskelig å undersøke, sier han.
Seks teorier
Vi gir imidlertid ikke opp så lett. I jakten på noen som kan oppklare saken, får vi fatt på Thorsten Ingemann Hansen, professor på Institut for Idræt ved Aarhus universitet. Han interesserer seg for området og vil gjerne fortelle om de mest utbredde teoriene:
Teori 1: Miltens rolle
Han starter med å avlive en gammel myte, nemlig at milten skulle være synderen.
Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at dyr kan få hold. Imidlertid kan rytterne godt få det. (Foto: Colourbox)
Milten inneholder et depot av røde blodlegemer som blir tømt ut i blodet under fysiske anstrengelser for å øke transporten av oksygen. Man har ment at sammentrekningene under prosessen kanskje var skyld i smertene i siden.
– Den teorien er de fleste gått bort fra. Undersøkelser viser nemlig at pasienter som har fått fjernet milten, også opplever hold, forteller Hansen.
Teori 2: Tretthet i mellomgulvet
En mulig forklaring kan derimot være at de leddbåndene som binder mellomgulvet til ryggsøylen, blir trøtte.
Annonse
– Den teorien virker mer sannsynlig. Vi vet at man kan få smerter i senene når de blir overbelastet. Mellomgulvet brukes til å trekke pusten og stabilisere åndedrettet. Når vi spenner i magemusklene, kan det medføre tretthet i bukmuskelen og i leddbåndene, og det kan kanskje gi hold.
Teori 3: Rystelser under fysisk aktivitet
En annen populær teori handler om risting i magen under fysisk aktivitet.
Man vet at løping – spesielt løping i nedoverbakke – oftere gir hold enn andre fysiske aktiviteter. Det skyldes kanskje at organene i bukhulen strekker og trekker i det vevet som sitter fast oppe under mellomgulvsmuskelen.
Hypotesen støttes av den australske forskeren Darren P. Morton fra Avondale Center of Exercise i New South Wales, Australia. Han står bak en ny vitenskapelig undersøkelse av fenomenet.
– Australieren har blant annet studert forekomsten av hold i seks forskjellige idrettsgrenene, og undersøkelsen viste at det er sjeldent hos syklister. Kanskje er det fordi syklister ikke opplever vridninger og risting i overkroppen, sier Thorsten Ingemann Hansen.
Teori 4: En krum rygg øker risikoen
Studien viste også at ryggens krumming kan ha betydning, forklarer Hansen.
Den australske forskeren undersøkte 159 unge idrettsutøvere med en gjennomsnittsalder på 19 år. Deltakerne var en blanding av løpere, svømmere og basketballspillere, og 73 prosent hadde opplevd hold det siste året.
Disse deltakerne hadde nettopp en tendens til enten krumbøydhet eller salryggethet.
Teori 5: En full magesekk
En annen og nyere teori er at en full magesekk kan gi hold fordi den hinnen som omgir organene i magen, blir irritert.
Annonse
Bukhinnen består av to lag. Det ene laget dekker organene, og det andre laget sitter fast i bukveggen. De to lagene er skilt fra hverandre med et tynt lag væske som virker smørende, slik at de kan bevege seg mot hverandre uten smerte.
Noen forskere tror en full magesekk reduserer mengden av smøremiddel, slik at de glidende bevegelsene mellom de to lagene blir smertefulle.
Teori 6: Karbohydrater øker risikoen
Thorsten Ingemann Hansen peker også på at det kan ha betydning hva man fyller i magesekken sin.
Darren P. Morton har utført et eksperiment, hvor han ga 40 forsøksdeltakere tre forskjellige typer av drikke. Deretter de ble satt til å løpe på en tredemølle. De tre gruppene fikk:
vann tilsatt smak uten karbohydrater
sportsdrikken Gatorade, som inneholder seks prosent karbohydrater eller
fruktjuice som inneholder elleve prosent karbohydrater
Dårlig fysisk form, for lite oppvarming og svært hard trening har antagelig – ifølge Pasienthåndboken – en betydning for om man får hold. Det samme gjelder plutselige endringer i stigning eller tempo under løp. (Foto: Colourbox)
Mens de løp fikk de med jevne mellomrom mer å drikke, og annethvert minutt ble de bedt om å rapportere om de hadde hold.
Resultatet viste at fruktjuicedrikkerne hadde mer hold, mens det ikke var nevneverdig forskjell på de to andre gruppene.
Det kan være fordi væsker med mye karbohydrater passerer langsommere gjennom magen.
I parentes bemerket: studien var sponset av Gatorade Sports Science Institute.
Man må prøve seg litt fram
Selv om det ikke finnes noe entydig svar på hvorfor man får hold, mener Thorsten Ingemann Hansen at man kan komme langt ved å lytte til sin egen kropp.
Annonse
– Man må prøve seg litt fram og finne ut hvor mye man kan fylle i magen sin før en løpetur uten å få hold.
Er det en evolusjonær fordel å få hold?
Hold kan kanskje være en slags bremsekloss som forhindrer oss i å overdrive fysiske prestasjoner, noe som kan hindre skader, forklarer Hansen.
Men han understreker at dette er usikkert.
Ifølge Tobias Wang Nielsen fra Institut for Bioscience på Aarhus universitet finnes det ingen vitenskapelige opptegnelser over at dyr skal kunne oppleve hold.
– Problemet er at det er svært vanskelig å undersøke hva dyr opplever. Meg bekjent er det ikke noe man har observert. Men det bare er pattedyr som har et mellomgulv. Og hvis hold skyldes tretthet i mellomgulvet, er det bare pattedyr som kan få det, sier han.
Vi sender også spørsmålet til dyrlege og doktorgradsstudent Tina Holberg Pihl fra Institut for Produktionsdyr og Hester på Københavns Universitet.
– Personlig har jeg aldri sett tegn til at hester får hold, sier hun.
– Man kjenner til mange eksempler på at hester plutselig stopper opp og ikke vil løpe mer. Her finner man imidlertid ofte andre forklaringer, som dårlig hjerte- eller lungefunksjon, sier hun.
– Men jeg har aldri hørt om at hester kan få hold – og det er jo svært vanskelig å teste, sier hun.
Hester er fødte atleter
Pihl tror ikke man uten videre kan overføre teoriene hold til hester. For eksempel nevner hun teorien om at hold skyldes at milten trekker seg sammen.
– Vi vet at hestens milt trekker seg voldsomt sammen når den løper. Det utløser et stort lager av røde blodlegemer. Men det finnes ingen opptegnelser over at det skulle være forbundet med smerte. Kanskje fordi hester er svært gode atleter, som tar inn mye oksygen gjennom store nesebor, ned i kraftige lunger, sier hun.
Annonse
Pihl tror heller ikke rystelser i magen under fysisk aktivitet gir hestene hold.
– Hestens innvoller er ikke like fikserte som hos mennesker. For eksempel sitter tykktarmen fast hos mennesker, mens den hos hester sitter mer løst og derfor kanskje blir mindre påvirket av rystelsene. Og dessuten kan det ha noe å gjøre med at hesten jo går på fire bein, men det er bare spekulasjoner, sier hun.
