Det kan være en sammenheng mellom de sykdommer som man ser i munnen og sykdom som oppstår i resten av kroppen. Det viser ny forskning. (Foto: eldar nurkovic, Shutterstock, NTB scanpix)
Det kan være en sammenheng mellom de sykdommer som man ser i munnen og sykdom som oppstår i resten av kroppen. Det viser ny forskning. (Foto: eldar nurkovic, Shutterstock, NTB scanpix)

Eldre blir syke av dårlig tannhelse

Forskere mener det er viktig å ha bedre metoder for munnstell av eldre for å unngå at de blir syke. 

Publisert

For noen tiår siden brukte de aller fleste eldre kunstige tannproteser. Dette har endret seg kraftig.

I dag beholder de sine egne tenner, som oftest med forskjellige typer restaureringer som fyllinger og kroner. Mange eldre har også tannerstatninger med implantater.

– Vi er nødt til å se på nye tiltak for å møte den aldrende befolkningen, slår Katrine Gahre Fjeld fast. Doktorgradsstipendiaten i odontologi ved Universitetet i Oslo har undersøkt effekten som elektrisk tannbørste har på munnhygienen hos eldre.

Bakterier spres til resten av kroppen

Det å holde tennene rene er viktig for å unngå soppinfeksjoner, betennelse i tannkjøttet, infeksjoner i munnhulen og hull i tennene. Men godt tannstell krever blant annet finmotorikk, godt syn og muskelstyrke nok til å rengjøre tennene selv. Dermed er det ikke alltid enkelt for den syke eller eldre å klare dette.

Noen pasienter vegrer seg også for å få hjelp, for eksempel pasienter med demens og kognitiv svikt, det vil si svikt i mentale proseser og evnen til å tenke. Det kan føre til dårligere hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og evne til planlegging.

– Det er viktig å se en sammenheng mellom de sykdommene som vi ser i munnen på den ene siden, og sykdom som oppstår i resten av kroppen på den andre, sier Fjeld.

Belegg av bakterier legger seg både på og mellom tennene og forårsaker for eksempel tannkjøttbetennelse. Men bakteriene spres også videre til resten av kroppen. Pasienter som har hatt hjerneslag, kan ofte få en redusert hosterefleks slik at bakteriebelegg kommer ned i luftveiene. Dermed kan det oppstå lungebetennelse, forklarer  hun.

– En internasjonal systematisk oversiktsartikkel konkluderer med at omtrent ett av ti dødsfall som er forårsaket av lungebetennelse hos sykehjemspasienter, kunne vært unngått ved å ha forbedret tannhygienen, forteller Gahre Fjeld.

Jo flere fagdisipliner, jo bedre

Tannlege Sara Bergstrand sjekker tennene på en eldre pasient.  (Foto: Håkon Størmer)
Tannlege Sara Bergstrand sjekker tennene på en eldre pasient. (Foto: Håkon Størmer)

En viktig forutsetning for Fjelds prosjekt har vært å jobbe i et tverrfaglig miljø gjennom et samarbeid mellom tannlege, sykepleier og en spesialist i geriatri. Siden ulike fagprofesjoner har bidratt, kan arbeidet få større gjennomslagskraft, tror hun.

Avdelingssykepleiere skal ha ansvaret for tannstellet og munnhygienen på sykehjem i det daglige, men det er som regel pleiepersonellet som sørger for at det blir utført i praksis. Tannpleiere fra den offentlige tannhelsetjenesten gjør oftest en undersøkelse av beboere én til to ganger i året. Hvis det er mer akutt, tilkalles tannlege.

Kan elektrisk tannbørste bedre tannhelsen hos eldre?

Katrine Gahre Fjeld har blant annet gjort en studie hos nettopp sykehjemspasienter. I undersøkelsen så hun på effekten av munn- og tannpleie hos eldre.

Som hjelpemiddel brukte hun en egen tannhygieneskala (indeks) som hun har utviklet under doktorgradsarbeidet sitt. Indesken gjør pleiere uten helsebakgrunn bedre i stand til å sjekke de eldres tannhygiene. Pleierne teller tenner med belegg, som igjen resulterer i en poengsum. Sluttsummen viser om det er behov for å sette i gang tiltak.

Én gruppe eldre børstet tennene med elektrisk tannbørste og den andre med manuell tannbørste. Gruppene ble tilfeldig delt og var så like som mulig. Studien ble gjort over to måneder og rundt 200 sykehjemsbeboere fra ni sykehjem i Oslo deltok.

Stor nedgang i bakterier

Én og samme person gav en enkel instruks, og samme tannpasta ble brukt. Deltagerne var både beboere som pusset tenner selv, og beborere som måtte ha assistanse med tannpussen. Resultatet etter to måneder viste svært stor nedgang i bakterier på tennene hos alle deltagerne. Det var nær sagt ingen forskjell om vanlig eller elektrisk tannbørste ble brukt.

Valg av tannbørste viste seg derimot å være mye viktigere når det gjaldt gruppen med større grad av kognitiv svikt. Når pleiere assisterte disse ved bruk av elektrisk tannbørste, og de ble vant til å bruke dette hjelpemiddelet, forbedret tannhelsen seg. Tiltaket førte til hele fem ganger så stor reduksjon i bakteriebelegget på tennene sammenliknet med dem som ikke fikk hjelp og som brukte vanlig tannbørste. Det viste seg at de som assisterte, også trivdes med å bruke elektrisk tannbørste på pasientene. 

De som har vært med i forskningsprosjektet er f.v. Tiril Willumsen, Morten Mowé, Kathrine Gahre Fjeld og Hilde Eide.  (Foto: Jan Unneberg)
De som har vært med i forskningsprosjektet er f.v. Tiril Willumsen, Morten Mowé, Kathrine Gahre Fjeld og Hilde Eide. (Foto: Jan Unneberg)

Fjeld konkluderer med at det er tannpussen og fokus på dette som virker, inkludert selvvalgt tannbørste ut fra den eldres preferanser. Et slikt enkelt tiltak gir en positiv langtidseffekt av tannhelsen og det å kunne forebygge sykdom hos eldre med moderat til alvorlig kognitiv svikt.

– Tannhelse må prioriteres

– Det kan se ut som om det ikke er laget gode nok prosedyrer for å opprettholde god munnhygiene på eldre. Ei heller tilfredsstillende kunnskap blant pleiepersonell. Tannhelserelaterte spørsmål bør komme høyere opp på agendaen i utdanningsløpet for dem som har daglig kontakt med eldre og syke, som for eksempel sykepleiere og helsefagarbeidere. Disse er ofte også usikre på grensene når det gjelder behovet for bruk av tvang, sier Fjeld. 

Hun legger til at pasienter med lammelser og svelgebesvær krever ekstra hensyn.

– De eldre trenger mer hjelp til tannpleie enn det vi dessverre ofte ser at de får på et sykehjem eller fra hjemmehelsetjenesten, sier Fjeld. 

Referanse:

Fjeld, Katrine Gahre, mfl. Effect of electric toothbrush on residents’ oral hygiene: a randomized clinical trial in nursing homes, ISSN 0909-8836.  122(2), 2014 

Sjögren P, mfl. A systematic review of the preventive effect of oral hygiene on pneumonia and respiratory tract infection in elderly people in hospitals and nursing homes: effect estimates and methodological quality of randomized controlled trials, J Am Geriatr Soc. 2008 Nov;56(11):2124-30. doi: 10.1111/j.1532-5415.2008.01926.x. Sammendrag.