Britene sier ja til genmodifisert mais

Storbritannia har gitt grønt lys for å dyrke genmodifisert mais på britisk jord. Dette er en historisk avgjørelse, selv om britene stiller en rekke betingelser til dyrkingen.

Elisabeth Kirkeng Andersen journalist

Publisert 10.03.2004 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter flere uker med spekulasjoner og lekkasjer i den britiske pressen, er det nå offisielt at det blir lov å dyrke genmodifisert mais på britiske åkre.

Avgjørelsen har vært fulgt med spenning fra EU og USA, og BBC Science News har tidligere spekulert i et ramaskrik fra opinionen dersom avgjørelsen ville gi tommelen opp for dyrking av genmodifiserte planter.

Av de tre genmodifiserte artene som har vært aktuelle for dyrking i Storbritannia; raps, sukkerroe og mais, er det bare maisen som har fått grønt lys.

Dette er i tråd med ekspertvurderinger som ble gitt til de britiske myndighetene for seks uker siden.

Forbehold

Den britiske miljøvernministeren Margaret Beckett opplyste om avgjørelsen, og sa i den forbindelse at hun ikke tror at maisen vil bli kommersielt dyrket før våren 2005.

Myndighetene stiller en rekke krav til de som ønsker å satse på dyrking av genmodifisert mais:

Maisen skal gros og kultiveres som i tester gjort av forskere.
Du må ha lisens for å dyrke maisen, og denne vil gå ut allerede i oktober 2006.
De som vil fornye lisensene må da utføre vitenskapelige undersøkelser på avlingene sine.

Stor spenning

Selv om ekspertene har vært positive til å dyrke mais med fiksede gener, har det vært knyttet stor spenning til avgjørelsen.

Maisen det er snakk om, har blitt testet opp mot et skadedyrmiddel med navnet atrazin som EU vil ha ut av markedet i løpet av 2006, og spørsmålet har vært om den genmodifiserte maisen kan hevde seg med andre typer skadedyrmidler.

Flere hindre

Nå må den genmodifiserte maisen, Chardon LL, inn på frølista til Storbritannia.

Dette vil kreve samtykke fra myndighetene i Wales og Skottland, og det er usikkert om disse vil si ja.

I tillegg må de britiske myndighetene få det kjemiske stoffet glufosinat ammonium, eller Liberty som det kalles, inn på en liste over skadedyrmiddel på øygruppa.

Dette middelet skal brukes til å beskytte maisen mot nettopp skadedyr.

Helt til slutt må myndighetene få på det rene hvem som skal kompensere bøndene som eventuelt blir påvirket av dyrkingen av den genmodifiserte maisen, hvis den skulle spre seg i floraen.

Bioteknologiindustrien er ikke villig til å kompensere hvis ting skulle gå galt, sier de.