Tarmen henger sammen med så mangt.

De siste åras forskning har knyttet ubalanse i bakteriefloraen i tarmen – såkalt dysbiose – til en rekke sykdommer, som fedme, hjertesykdom og betennelsessykdommer som leddgikt, Crohns og ulcerøs kolitt.

• Les også: Kan tarmbakterier gi åreforkalkning?

I en del tilfeller har det også kommet studier som antyder at det ikke bare er en sammenheng mellom dysbiose og sykdom, men at det er en årsakssammenheng. Altså at dysbiosen fører til sykdom.

Dette er tilfelle med dysbiose og høyt blodtrykk.

I nyere dyrestudier har forskere transplantert tarmbakterier fra dyr med høyt blodtrykk inn i normale dyr. Dette har så ført til at dyra som fikk den ugunstige tarmfloraen utviklet høyt blodtrykk.

Og det åpner så klart for spørsmålet:

Er det mulig å behandle høyt blodtrykk ved å endre tarmfloraen?

Akkurat dette spørsmålet var noe av utgangspunktet for forskningen til Huanan Shi og kollegaene fra Baylor College of Medicine i USA.

Fasting endrer tarmfloraen

Shi og co vendte interessen mot en behandlingsform som nettopp har vist seg å kunne endre tarmfloraen:

Periodevis fasting.

Dette går ganske enkelt ut på å begrense eller kutte tilgangen på mat i visse perioder. Et eksempel er den kjente 5:2-dietten, hvor man spiser normalt fem dager i uka, og faster i to. Andre alternativer er å faste annen hver dag, eller å begrense spising til åtte timer i døgnet, mens man faster resten.

Nyere forskning har knyttet faste til positive helseeffekter, som bedre verdier for blodtrykk, kolesterol og blodsukker, og beskyttelse mot blant annet diabetes 2, leversykdom, fedme, hjertesykdom, nerveskader og kreft.

• Les mer: Kunnskapsoppsummering: Å faste kan være bra for helsa

Kan en slik helseeffekt skyldes endringer i tarmfloraen som skjer i forbindelse med fasting?

Dette testet Shi og kollegaene på rotter.

Hindret høyt blodtrykk

Forskerne satte opp et forsøk med to typer rotter, en spesiell type som veldig lett får høyt blodtrykk og en vanlig rottetype.

Shi og co lot en gruppe av de sårbare rottene og en gruppe av de vanlige dyra faste annen hver dag. Samtidig satte de opp to tilsvarende kontrollgrupper av sårbare og vanlige rotter som kunne spise så ofte de ville.

Resultatene viste ikke uventet at de sårbare rottene som spiste normalt, fikk høyere blodtrykk enn de vanlige rottene som spiste normalt. Men det viste seg også at de sårbare rottene som fastet hadde betydelig lavere blodtrykk enn sårbare rotter som ikke fastet.

Dette viser altså at fasting ser ut til å hindre høyt blodtrykk i dyr som lett utvikler dette problemet.

Neste steg i forskningen var å finne ut om dette hadde noe med tarmfloraen å gjøre.

Overførte høyt blodtrykk med tarmfloraen

Analyser av bakteriefloraen til de ulike rottene viste at fastingen hadde endret sammensetningen av bakterier i tarmen.

Nå introduserte forskerne en ny gruppe med rotter for å finne ut mer.

Dette var bakteriefrie rotter, som er avlet fram i et sterilt miljø, slik at de ikke får noen egen tarmflora. Disse dyra fikk transplantert inn tarmflora, enten fra de sårbare rottene som hadde fastet, eller fra sårbare rotter som hadde spist som normalt.

Da viste det samme bildet seg i de tidligere bakteriefrie dyra:

Rottene som hadde fått tarmflora fra fastende dyr, hadde lavere blodtrykk enn rottene som fikk tarmflora fra dyr på vanlig fôring.

Dette peker altså mot at faste forandret tarmfloraen, og at tarmfloraen så påvirker blodtrykket, mener forskerne. De fant også tegn til at mekanismen bak kan handle om endrede nivåer av gallesyrer i tarmen.

Rotter er ikke mennesker

Kan det være mulig å forebygge eller behandle høyt blodtrykk ved å faste eller ved å endre tarmfloraen på samme måte som fasting gjør?

Dette ville i så fall ikke være den første behandlingsformen som virker ved å forandre tarmfloraen. En studie fra 2017 viste for eksempel at diabetesmedisinen metformin virker igjennom endringer i bakteriene i tarmen.

Men her er det langt igjen til sikre svar.

For det første er denne forskningen gjort på rotter, ikke på folk. Det er slett ikke uvanlig at forskerne mislykkes i å gjenskape de lovende resultatene fra dyreforskning i mennesker.

Dessuten vet vi ingenting om langtidseffektene av behandlingen, selv på rotter. Det er jo ikke høyt blodtrykk i seg selv som er problemet i en kropp, men sykdommene som ofte følger av det høye blodtrykket. For eksempel hjertesykdom.

Shi og kollegaene har ikke undersøkt om de fastende rottene på sikt hadde mindre risiko for slik sykdom.

Som vanlig trengs det mer forskning.

Referanse:

H. Shi , B. Zhang , T. Abo-Hamzy , J. W. Nelson, C. S. R. Ambati, J. F. Petrosino, R. M. Bryan Jr, D J. Durgan, Restructuring the Gut Microbiota by Intermittent Fasting Lowers Blood Pressure, Circulation Research, april 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Sopp som lever i tarmen kan endre seg når vi spiser annen mat, viser forskning på mus