Nyere forskning tyder på at det slett ikke bare er bakteriene i tarmen som henger sammen med helsa.
(Foto: Kirill Kurashov / Shutterstock / NTB)
Sopp som lever i tarmen kan endre seg når vi spiser annen mat, viser forskning på mus
I alt styret over tarmbakteriene, har vi helt glemt tarmsoppen. Den kan vise seg å være viktig for helsa vår, ifølge ny forskning.
For noen få år siden var tarmbakterier noe vi bare brydde oss om dersom de befant seg i badevannet.
I dag myldrer det av artikler om dem, i alt fra forskningstidsskrifter til ukeblader.
Årsaken er så klart at tarmfloraen har vist seg å ha stor innflytelse på helsa vår. Bakteriene bryter ned stoffer i maten og lager nye stoffer, som igjen påvirker nervesystemet og immunsystemet i kroppen vår.
Stadig nye studier peker mot at bakteriesamfunnene der inne påvirker sykdommer og lidelser så ulike som fedme og angst.
Men kanskje har bakteriene i buken fått litt for mye av oppmerksomheten? For tarmfloraen inneholder så mye mer. Inne blant bakterier og matrester lever også myriader av virus og protister. Og sopp.
Nå har forskerne begynt å lure på om nettopp tarmsoppen kan spille en mye større rolle enn vi har innsett.
Stor forskjell mellom mus
Dette var bakgrunnen for en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Communications Biology.
Tahliyah Mims og kollegaene hennes ønsket å finne ut mer om sammenhengen mellom tarmsopp og helse, ved å undersøke mus.
Forskerne analyserte tarminnholdet hos genetisk like mus som ble kjøpt inn fra fire forskjellige oppdrettere. Slik oppdaget de at sammensetningen av sopparter var svært ulik i de fire gruppene, på samme måte som bakteriesammensetningen.
Dette skulle vise seg å ha noe å si, da forskerne satte gnagerne på en vestlig søplemat-diett med mye raffinerte karbohydrater og fett.
Ulik reaksjon på maten
Det viste seg at den vestlige dietten førte til forandringer i kroppen til musene, som mengden fett på kroppen, fettstoffer i blodet og nivåer av hormoner som styrer sult og metthet.
Men alle musene reagerte ikke likt. Analysene viste at sammensetningen av sopp i tarmfloraen hang sammen med musenes reaksjon på maten. Et annet forsøk viste også at dette gjaldt da musene spiste et vanlig standard muse-kosthold.
Samtidig så maten også ut til å ha innvirkning på tarm-soppen. Sammensetningen endret seg på ulik måte hos mus på søplemat og mus på standard kosthold.
Samspill
Alt i alt hinter resultatene om at soppen i tarmfloraen kan spille en viktig rolle, skriver forskerne.
Det er ikke umulig at en del av helseeffektene vi tidligere har tillagt bakteriene, egentlig er forårsaket av sopp, spekulerer de.
For ikke å snakke om effektene som kan skyldes kombinasjonen av sopp og bakterier.
Tidligere forskning har nemlig antydet at samfunnene av bakterier, sopp og andre organismer i tarmfloraen påvirker hverandre, og dermed verten de bor i.
Dette er det viktig å finne mer ut av, mener forskerne. Vi vet jo enda ikke om sopp spiller lignende roller i mus og mennesker, men det er ikke usannsynlig at tarmsoppen også kan påvirke vår reaksjon på ulik mat.
Dessuten bør resultatene være et varsko for alle som bruker mus til å studere kosthold, skriver Mims og co.
Forskning i startgropa
Altså: Det er store forskjeller i sammensetningen av tarmsopp mellom musene fra ulike oppdrettere. Og denne soppsammensetningen har mye å si for hvordan musene reagerer på mat.
Da kan man se for seg at resultatene av en studie – for eksempel på helseeffekten av brus eller grønnsaker – vil forandre seg, alt etter hvor du har kjøpt forsøksmusene.
Hvem vet. Kanskje slike forskjeller til og med kan være en del av forklaringa på hvorfor vi mennesker reagerer så forbløffende ulikt på den samme maten?
Her kan man saktens fantasere. Men det er foreløpig liten grunn til å trekke bastante slutninger.
Flere oppsummeringer har i senere år konkludert med at tarmsoppen kan se ut til å spille en rolle, i alt fra nevrologiske lidelser til tarmsykdommer. Men også at vi knapt er ute av startgropa i forskningen.
Vi trenger mer forskning på både hvilke sopper som er viktige, hvordan de påvirker oss og innbyggerne i tarmen og hvordan de eventuelt kan manipuleres for å hindre sykdom.
Referanse:
Tahliyah S. Mims m. fl., The gut mycobiome of healthy mice is shaped by the environment and correlates with metabolic outcomes in response to diet, Communications Biology, mars 2021.
