Fasting er et så gammelt og velkjent konsept, at det nesten støver av det:
Perioder med sulteforing har vært populært i alle de store religionene, og i medisinen skal praksisen ha vært i omløp i hvert fall siden Hippokrates.
Men nå er noe i ferd med å skje.
I de siste åra har det begynt å komme forskningsresultater som peker mot at fasting kan ha dyptgripende virkninger i kroppen. Ulike former for fasting er blitt knyttet til beskyttelse mot diabetes 2, leversykdom, fedme, hjertesykdom, nerveskader og kreft, for å nevne noe.
Denne uka oppsummerer fire forskere det vi vet om helseeffektene ved å kutte ut mat i korte perioder, i en spesialseksjon om kosthold og helse i forskningstidsskriftet Science.
Litt for lite mat = bedre helse og lengre liv
Ideen startet vel kanskje med et tilsynelatende pussig, og en smule nedslående, faktum:
Det å konstant spise litt for lite – mellom 15 og 40 prosent mindre enn i et normalt kosthold – ser ut til å ha en svært gunstig effekt på helsa. Hundre år med forskning har vist at sammenhengen gjelder for en rekke ulike skapninger – fra gjærsopp til aper.
Såkalt kalorirestriksjon har vist seg å beskytte mot diabetes 2, høyt blodtrykk, kreft og hjerte- og karsykdommer. Ja, til og med aldring.
Studier har vist at mus på mild sultekost kan leve opptil 50 prosent lenger enn normalt. Omsatt til mennesker ville dette bety en levealder på over 120 år.
Forskere har også oppdaget mekanismer som kan være med på å forklare dette fenomenet.
Mye handler trolig om at kroppen omdirigerer ressursene fra vekst og reproduksjon til vedlikehold, reparasjoner og håndtering av stress. Dette er helt nødvendige tilpasninger for å overleve i en tilværelse hvor matmangel er vanlig.
Underernæring er skadelig
I dagens vestlige verden har vi totalt eliminert sult. Det er bra, siden underernæring og feilernæring også kan være veldig skadelig. Men kanskje har vi samtidig uforvarende koblet vekk en av kroppens viktige systemer for selvreparasjon?
Dette kunne vi selvsagt bøte på med selvpålagt matrestriksjon.
Men det er nok lettere sagt enn gjort. Med så mye lett tilgjengelig mat, er et liv i permanent kaloriunderskudd trolig en øvelse for spesielt motiverte. Til tross for dokumentasjon for mange positive helseeffekter, er det svært få som klarer å ofre metta ved bordet for utsiktene til et lengre liv.
Nyere forskning hinter imidlertid om at det kan være mulig å oppnå en del av de samme effektene, uten å sulte resten av livet.
Kan få en plass i forebygging og behandling
Mye av kunnskapen vi har om fasting, kommer fra forsøk med dyr, og kan ikke nødvendigvis si noe om virkningen på mennesker. Studiene vi faktisk har på folk er gjerne små og kortvarige.
Folk bør ikke gå i gang med eksperimenter uten å snakke med legen, advarer Andrea Di Francesco og tre kollegaer i Science.
De tror likevel at ulike former for kalorirestriksjon, faste-imiterende dietter, periodisk faste og tidsbegrenset spising kan få en plass i framtidige strategier for forebygging og behandling av sykdom.
De forventer at disse tiltakene, kombinert med klassisk medisinsk behandling, vil gi bedre helse og livskvalitet i alderdommen.
Ikke all kaloribegrensning hjalp
Ikke alle laboratoriedyr som får for lite næring, oppnår bedre helse, skriver Andrea Di Francesco og tre kollegaer i Science.
I mange studier får dyra bare tilgang på mat i et begrenset tidsrom, kanskje så lite som ett måltid i døgnet, annenhver dag. Men i noen studier har næringen i stedet vært svært utvannet, slik at musene måtte spise hele døgnet for å få i seg nok.
Disse dyra levde imidlertid ikke lenger enn normalt.
Dette kan peke mot at det ikke bare er antallet kalorier som betyr noe, men også hvordan disse kaloriene inntas. Kanskje har det noe å si at kroppen opplever faste, altså lange perioder uten mat?
Nyere forskning begynner å helle i den retningen.
Di Francesco og kollegaene oppsummerer nå det vi vet om tre ulike typer faste: Tidsbegrenset spising, periodisk fasting og faste-imiterende diett.
Tidsbegrenset spising
Tidsbegrenset spising betyr rett og slett å begrense perioden i døgnet du kan spise.
I den mildeste varianter av slik faste har du lov til å spise i 12 timer, mens du holder deg til vann resten av døgnet. De strengeste variantene gir deg bare et fire timers vindu til spising, mens du faster de resterende 20.
Dyreforsøk har vist at denne typen faste kan beskytte mot diabetes 2, fettlever, høyt kolesterol og betennelse i kroppen. Effekten er uavhengig av kaloriinntak og kroppsvekt, skriver Di Francisco og kollegaene.
Trolig henger fenomenet sammen med at kroppen har en egen døgnrytme. Mange prosesser i kroppen svinger med denne døgnrytmen. Dermed kan det hende den behandler mat på ulik måte, til forskjellige tider av døgnet.
Forskningen på feltet er fortsatt bare i startgropa, og vi vet ikke om tidsbegrenset spising påvirker livslengden, skriver forskerne.
Men det finnes studier som tyder på at et slikt spisemønster kan virke inn på flere ting. To undersøkelser har for eksempel vist at kvinner som unngår å spise på kvelden og natta har mindre risiko for tilbakefall etter brystkreft.
Periodisk faste
En annen form for faste går ut på å kutte ut all mat, eller mye av den, i 24 timer eller mer. For eksempel et døgn uten mat, fulgt av en eller flere dager med fri tilgang. Periodisk faste kan også innebære lengre perioder, opptil flere dager, med ingen eller lite mat.
Forsøk med periodisk faste har vist forbløffende helseeffekter hos dyr: Lengre liv og beskyttelse mot fedme, hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes 2 og sykdommer i nervesystemet.
Studier på dyr har til og med vist at faste kan bremse veksten til kreftsvulster og gjøre dem mer sårbare for cellegift, skriver Di Francesco og kollegaene, som likevel advarer:
Vi vet fortsatt for lite om hva som skjer med mennesker under samme behandling. Men det er absolutt grunn til videre undersøkelser.
Om det skulle vise seg at også vi kan oppnå slike positive effekter, står vi imidlertid overfor en utfordring:
Det er tøft å gå sulten over lengre tid. Oddsen for at mange mennesker klarer å kutte ut maten i dager i strekk, er trolig ikke særlig høy.
Men da kan kanskje en faste-imiterende diett komme til hjelp.
Faste-imiterende diett
Det er først og fremst forskeren Walter Longo som står bak dette konseptet, som rett og slett går ut på å lure kroppen til å tro at den faster over flere dager, selv om man egentlig får en del å spise.
Dietten skal gå over fem dager, og gjentas en gang i måneden i tre måneder. I fastedagene får man spise litt over 700 daglige kalorier, med en helt bestemt sammensetning av proteiner, fett og karbohydrater.
Foreløpige studier av faste-imiterende diett har vist lovende resultater: Beskyttelse mot kreft, diabetes 2 og risikofaktorer knyttet til aldersrelaterte sykdommer. En studie har til og med vist effekt mot autoimmune sykdommer, som multippel sklerose.
På den annen side fikk ikke forsøksmus noe lenger liv av å gå på denne dietten. Gamle dyr kunne til og med bli dårligere av den. Og som ved de andre typene faste: Forskningen har bare nettopp begynt. Vi vet for lite om effektene, og ingenting om langtidsvirkningene.
Referanse:
A. Di Francesco, C. Di Germanio, M. Bernier, R. de Cabo, A time to fast, Science, november 2018.
