Parkinsons kan ramme dobbelt så mange innen 2050: – Vi må møte denne økningen med forskning
Hovedårsakene er at verdens befolkning blir eldre og større, ifølge ny studie.
Parkinsons sykdom rammer én prosent av Norges befolkning over 65 år, men fem til ti prosent av pasientene får den før fylte 40 år.(Illustrasjonsfoto: siam.pukkato / Shutterstock / NTB)
Antallet mennesker med Parkinsons sykdom i verden vil dobles innen 2050, ifølge en ny studie i tidsskriftet British Medical Journal.
Rundt 25 millioner mennesker vil da leve med sykdommen – en økning på 110 prosent sammenlignet med 2021.
Hovedårsakene er at verdens befolkning blir eldre og større, ifølge forskerne som har laget en modell for hvordan sykdommen vil utvikle seg i verden.
I Norge har omtrent 1 prosent av befolkningen over 65 år Parkinsons sykdom ifølge NHI.no.
Selv om sykdommen er mest utbredt blant personer over 70, kan den ramme tidligere. Hos 5 til 10 prosent av pasientene utvikles den før fylte 40 år og sykdommen rammer menn hyppigere enn kvinner.
– Parkinsons er en hjernesykdom som gir bevegelsesforstyrrelser, men hos mange også hallusinasjoner og demens, sier Kaja Nordengen, overlege og forskningsgruppeleder ved avdeling for nevrologi ved Oslo universitetssykehus.
Nordengen forteller at forskere nå står midt i et mulig skifte i hvordan sykdommen forstås og defineres.
Til nå har sykdommen blitt definert ut fra symptomer som treghet, skjelvinger og stivhet. Dette kaller forskerne for progredierende motoriske symptomer. Det betyr at symptomene blir verre over tid.
Disse symptomene skyldes at en nervecellegruppe i midthjernen dør. Cellene sender signalstoffet dopamin høyere opp i hjernen.
Noen motoriske symptomer på Parkinsons inkluderer treghet, skjelvinger og stivhet, og skyldes at en nervecellegruppe i midthjernen dør.(Illustrasjonsfoto: PeopleImages.com - Yuri A / Shutterstock / NTB)
– Mulig paradigmeskifte
– Det finnes også ikke-motoriske symptomer på Parkinsons, som søvnforstyrrelser, forstoppelse og nedstemthet. Andre nevrongrupper kan også dø og gi demens ved langt fremskreden sykdom.
Men ifølge Nordengen står vi overfor et mulig paradigmeskifte i forståelsen av hva som faktisk forårsaker nervecelledøden.
– Det har lenge vært kjent at et protein som heter alfa-synuclein, klumper seg i hjernen til Parkinsonpasienter. Nå har det kommet en prøve som kan måle denne klumpingen.
Nordengen er veldig optimistisk til nye legemidler der antistoffer bidrar til å fjerne proteinklumpene fra hjernen.
Kaja Nordengen, overlege og forskningsgruppeleder ved OUS, håper at sykdomsutviklingen av Parkinsons kan stanses med nye og effektive legemidler i fremtiden.(Foto: Birgit Solhaug).
Håper på effektive legemidler
– Hvordan tror du sykdomsutviklingen for Parkinsons vil være i Norge?
– Det er ingen grunn til å tro at vi ikke skal oppleve den samme økningen i forekomst også her. Vi må møte denne økningen med forskning. Kanskje kan vi på den måten bidra til å hindre eller redusere økningen.
Annonse
Nordengen håper og tror at vi har effektive legemidler til å stoppe sykdomsutviklingen innen 2050.
Hun peker på store internasjonale forskergrupper, støttet av sterke pasientforeninger, som jobber for å forstå sykdommens årsak og utvikling, og for å identifisere undergrupper som trenger egen behandling.
– Derfor tror jeg at det å få diagnosen i 2050 vil representere noe helt annet enn det det gjør i dag.
Hennes håp er at fremtidens forskning vil gjøre det mulig å avdekke Parkinsons sykdom før symptomene viser seg – og så behandle proteinklumpene før de fører til nervecelledød.
