Luftforurensning fører til millioner av tidlige dødsfall i verden, ofte av hjerte- og lungesykdom, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Forskning har dessuten vist at luftkvaliteten påvirker hjernen og nervesystemet.

Forurensning er koblet til både Alzheimers, Parkinsons og problemer som autisme og depresjon. Og studier antyder at forurenset luft midlertidig svekker kognitive funksjoner, som konsentrasjonsevne og evne til å gjøre beslutninger.

Men det er fortsatt mye vi ikke vet. For eksempel hvordan partiklene oppfører seg i kroppen.

Trenger de rett inn i hjernen via luktenervene i nesen?

Eller går effekten via lungene – enten ved at partiklene trenger inn i blodet fra lungevevet eller indirekte, ved at partiklene skaper betennelser i lungene som påvirker hele kroppen.

Dette ville forsker Thomas Faherty fra University of Birmingham og hans kollegaer undersøke.

Det gjorde de ved hjelp av stearinlys.

Små, skadelige partikler

Denne hverdagslige kilden til luftforurensning ble slett ikke brukt tilfeldig.

Stearinlys – i likhet med mange andre forurensningskilder som fossilbiler, sigaretter og peisbål – lager nemlig bitte små forbrenningspartikler i den såkalte PM 2,5-klassen. 

Slike partikler har vist seg å være spesielt problematiske, fordi de er små nok til å trenge igjennom vevet i luftveiene.

Pustet stearinlys-luft

Faherty og kollegaene satte opp et forsøk med 26 friske deltagere som alle startet med å gjøre kognitive tester. Etterpå skilte de lag, i fire grupper.

To av gruppene pustet stearinlys-forurenset luft i en time. Den ene av disse gruppene hadde en klype for nesen, slik luften gikk rett ned i lungene uten å treffe lukteorganet.

De to andre gruppene – med og uten neseklype - fikk puste ren luft i en time.

Etter fire timer gjorde alle de samme kognitive testene om igjen. Hadde forurensningen påvirket resultatene? 

Svekkede evner

Svaret var ja.

Gruppene som hadde pustet i forurenset luft, hadde dårligere resultater på noen av testene da de gjorde dem for annen gang.

De hadde svekket selektiv oppmerksomhet – altså evnen til å konsentrere seg om en ting mens man ignorerer andre.

Dette er for eksempel en evne du bruker i matbutikken, for å finne varene på handlelista uten å la deg distrahere av alle de andre fristelsene i hyllene.

Forurensningen svekket også evnene til å kjenne igjen følelser, både i seg selv og andre. Dette er for eksempel viktig for at du skal klare å oppføre deg akseptabelt sammen med andre.

Andre kognitive evner var derimot ikke påvirket. Dette gjaldt blant annet arbeidsminne og reaksjonstid.

Det viste seg dessuten at neseklypene ikke hadde noe å si. Dette tyder på at virkningen på hjernen trolig går mest igjennom lungene, mener Faherty og co.

– Grundig studie

– Dette ser ut til å være en god og grundig studie med tydelige funn, sier Henrik Grythe, seniorforsker ved klima- og miljøinstituttet NILU. Han forsker selv på luftforurensing, men har ikke vært involvert i denne undersøkelsen.

Grythe bemerker at også CO2-nivåene var høyere i den forurensede luften. Forskerne mener dette var lite relevant for testene fire timer senere. Men dette kunne likevel vært grundigere diskutert, mener Grythe.

Alt i alt synes han likevel resultatene er interessante.

Tradisjonelt har forskere vært opptatt av virkningen av langvarig eksponering for luftforurensning. Men denne studien viser altså en ganske umiddelbar effekt.

– Det er overraskende for meg at de finner så kraftige, dokumenterbare akutte effekter med realistiske nivåer av forurensning, sier Grythe.

Han mener resultatene er relevante for folk i Norge. Spesielt nå.

Relevant i Norge

– Luftforurensningen som er brukt i denne studien, tilsvarer nivåer som mange kan oppleve utendørs nesten hver dag når det er kaldt om vinteren, sier Grythe.

På kalde og vindstille vinterdager skiftes ikke luften ut i særlig grad. Da samler det seg opp luftforurensning fra eksos, vedfyring og andre kilder over tid.

– I slike perioder vil det ofte være høy luftforurensning i mange byer og tettsteder, sier Grythe.

Han mener at studien også er relevant for innemiljøet vårt.

– Dette er nivåer av luftforurensning jeg vil tro du kan få ved å ha et par stearinlys stående og brenne en stund, sier han.

Eller om det ryker inn fra en vedovn med dårlig fyr. Eller om du åpner steikeovnen der noe står og soter.

– Det er mye kjemi som foregår innendørs. Men dette vet vi ikke så mye om, siden det er forsket mye mindre på forurensning inne enn ute, sier Grythe.

Langt fra mål

Det gjenstår mye forskning, mener Faherty og kollegaene.

For eksempel på hvordan luftforurensning påvirker hjernen i befolkningsgrupper som er mer sårbare, for eksempel eldre.

De mener likevel at det snarlig må innføres strengere reguleringer og tiltak for å forhindre at folk får skader i hjernen av luftforurensning, særlig i tettbygde bystrøk.

Historien har gode eksempler på at det er mulig å gjøre noe med luftforurensning, forteller Grythe.

For noen tiår siden pustet vi for eksempel skadelig bly inn i kroppen via eksos fra blyholdig bensin. Den ble forbudt fra 1996.

I dag er mange bensinbiler byttet ut med elbiler. Og renseteknologi har også gjort store framskritt i de siste årene.

– Nye dieselbiler er faktisk ekstremt rene. Filtrene tar ut 98 prosent av partiklene, sier Grythe.

Likevel er vi fortsatt ganske langt fra mål.

Det vises tydelig på luftkvalitetsvarslene for kalde vinterdager.

Referanse:

T. Faherty, J. E. Raymond, Gordon McFiggans & F. D. Pope, Acute particulate matter exposure diminishes executive cognitive functioning after four hours regardless of inhalation pathway, Nature Communications, februar 2025.

LES OGSÅ

Bør vi slutte med levende lys?

Luftforurensning sløver hjernens aktivitet etter kort tid, ifølge ny studie

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev