Vi har lavere kroppstemperatur i dag enn på 1800-tallet, ifølge en studie som ble publisert tidligere i år.

Den gjennomsnittlige kroppstemperaturen er ikke lenger 37 grader, sa forskere ved Stanford University.

Det var den tyske doktoren Carl Reinhold August Wunderlich som først etablerte 37 grader som et gjennomsnitt på 1800-tallet.

Stanford-forskerne så på tre datasett med temperaturmålinger blant amerikanere.

De konkluderte med at menns kroppstemperatur har sunket med 0,6 grader og kvinners 0,3 grader siden 1800-tallet.

Resultatene støttes blant annet av en undersøkelse av 35 000 briter i 2017. Gjennomsnittstemperaturen deres var ikke 37 grader men 36,6 grader.

Nå viser en ny studie at kroppstemperaturen også har falt raskt blant en urfolksgruppe i Amazonas. Kan det fortelle noe om årsakene til at vi har blitt litt kaldere?

Lever enkelt

I den forrige studien ble det foreslått at temperaturfallet skyldes mindre forekomst av betennelser siden 1800-tallet.

Økt levestandard, bedre hygiene, tannhelse og sykdomsbekjempelse har bidratt.

Amerikanere har også fått et mer behagelig inneklima. Kroppen behøver mindre energi for å holde jevn temperatur.

Tsimane er en urbefolkningsgruppe i Bolivia. De bor i små landsbyer i Amazonas og lever stort sett av det de dyrker og høster i naturen.

De har ikke innlagt vann, og de fleste har ikke elektrisitet.

Forskere ved blant annet University of California Santa Barbara har studert helse og aldring blant dem siden 2002.

Tidlig på 2000-tallet var gjennomsnittstemperaturen blant urfolket 37 grader. Det var det samme som i USA og Tyskland på 1800-tallet.

Snaue to tiår senere var temperaturen sunket til 36,5 grader. På bare 16 år hadde kroppstemperaturen til Tsimane-befolkningen sunket omtrent like mye som hos amerikanere i løpet av 150 år.

Hva hadde skjedd?

Færre infeksjoner, men det forklarer ikke alt

Studien er basert på 18 000 målinger av 5500 voksne.

Tsimane-befolkningen har fremdeles nokså høy forekomst av infeksjoner og sykdommer.

Den forventede levealderen var litt over 40 år mot slutten av 1900-tallet, men hadde økt med et tiår ved århundreskiftet, ifølge studien.

Ut over 2000-tallet har Tsimane-folket hatt mer kontakt med industrialiserte nabosamfunn.

Selv om mye er likt som da forskerne først begynte å jobbe der, har tsimane-folket fått bedre tilgangen til medisiner, markeder og andre fasiliteter, sier en av forskere, antropolog Michael Gurven til nettavisa Gizmodo.

Fallet i kroppstemperatur kan ha vært et resultat av færre langvarige infeksjoner.

Antibiotika, ibux og andre legemidler forkorter varigheten av infeksjoner og demper betennelse. I tråd med dette så forskerne at det å ha en luftveisinfeksjon i den tidlige perioden av studien, ga høyere kroppstemperatur enn når folk fikk den samme luftveisinfeksjonen senere.

Men sykdom er fremdeles vanlig blant urfolksgruppen. Mildere infeksjoner alene kunne ikke forklare hele fallet i kroppstemperatur.

Hva med aktivitet og søvn?

Forskerne går igjennom en rekke andre mulige forklaringer.

Kanskje Tsimane-folket er mindre aktive enn før? Nei, de er fortsatt like aktive.

Kan økt kroppsmasse ha bidratt? Forskerne fant ingen klar sammenheng der.

Hva med endret søvnmønster? Det er usannsynlig ifølge studien.

Tsimane-befolkningen har ikke aircondition eller annen avansert teknologi for å kontrollere temperaturen inne. Men de har fått bedre tilgang til klær og tepper enn før, bemerker forskerne i en artikkel i The Conversation.

De spekulerer på om dette og bedre isolasjon i husene kan ha bidratt til endringen i kroppstemperatur.

Forskerne klarte ikke å finne en eller to årsaker til hele endringen i kroppstemperatur.

– Uansett hvordan vi gjorde analysen, var tilbakegangen fremdeles der. Selv da vi begrenset analysen til de 10 prosentene av de voksne som ble diagnostisert av leger som helt friske, så vi fortsatt den samme nedgangen i kroppstemperatur over tid, sier Thomas Kraft som var med på studien i en pressemelding.

Sammenheng med bedre levestandard

Området i Bolivia der tsimane-folket bor er landlig og tropisk med minimal folkehelseinfrastruktur, påpeker Michael Gurven i pressemeldingen.

– Studien vår gir den første indikasjonen på at kroppstemperaturen har gått ned selv i dette tropiske miljøet, der infeksjoner fremdeles står for mye sykelighet og dødelighet.

Forskjellen ser ut til å henge sammen med forbedret levestandard. Men forskerne kom ikke helt til bunns i årsakene til temperaturendringen og håper andre forskere vil plukke opp ballen.

Referanse:

Michael Gurven, m. fl.: «Rapidly declining body temperature in a tropical human population», Science Advances, 28. oktober 2020.

les også

Folk har fått lavere kroppstemperatur enn de hadde på 1800- tallet