37 grader har blitt stående som det man gjerne tenker på som den vanligste kroppstemperaturen.

Men det ser ikke ut til å stemme lenger.
37 grader har blitt stående som det man gjerne tenker på som den vanligste kroppstemperaturen. Men det ser ikke ut til å stemme lenger.

Folk har fått lavere kroppstemperatur enn de hadde på 1800- tallet

Vi har blitt kaldere, ifølge amerikansk studie.

Publisert

På 1800-tallet konkluderte den tyske doktoren Carl Reinhold August Wunderlich med at menneskers gjennomsnittstemperatur er 37 grader celsius.

Det baserte han på over en million temperaturmålinger av 25 000 mennesker. Da brukte han kvikksølv-termometer under armen på folk. Prosedyren var noe mer omstendelig enn i dag. Hver måling tok 15 - 20 minutter, og termometeret var om lag 30 centimeter langt.

37 grader har blitt stående som det man gjerne tenker på som den vanligste kroppstemperaturen.

Men det ser ikke ut til å stemme lenger.

For eksempel viste en stor studie av 35 000 briter i 2017 at gjennomsnittet for temperatur målt i munnen var 36,6 grader.

Tok Wunderlich feil?

Ikke nødvendigvis, ifølge en ny studie. Det kan isteden se ut til at vi har blitt litt kaldere.

Ned med 0,03 grader hvert tiår

Forskere ved amerikanske Stanford University har gjort en grundig gjennomgang av helsedata fra tre tidsperioder.

De kom frem til at vår indre temperatur har gått ned med i gjennomsnitt 0,03 grader hvert tiår siden 1860.

- Temperaturen vår er ikke hva folk tror, sier Julie Parsonnet, professor ved Stanford.

Carl Reinhold August Wunderlich blir husket for sin innsats for å finne menneskers gjennomsnittstemperatur.
Carl Reinhold August Wunderlich blir husket for sin innsats for å finne menneskers gjennomsnittstemperatur.

- Det alle vokste opp med, at vår normale temperatur er 37 grader, er feil, sier hun i en pressemelding fra universitetet.

Kvinner litt varmere

Det første datasettet som forskerne undersøkte, er fra 1860 - 1940. Det inneholder temperaturmålinger av veteraner etter den amerikanske borgerkrigen.

Det andre datasettet er fra en helseundersøkelse fra 70-tallet. Den siste er fra møte med pasienter ved Stanford Health Care mellom 2007 og 2017.

Det utgjorde tilsammen 677 000 målinger over en periode på 157 år.

Forskerne konkluderer med at menns kroppstemperatur har sunket med 0,6 grader og kvinnes 0,3 grader siden 1800-tallet.

I likhet med andre studier, fant forskerne at kvinner har høyere kroppstemperatur enn menn. Det samme har unge og personer med stor kroppsmasse. Temperaturen er høyere på kvelden enn på morgenen. Dette var faktorer de kontrollerte for i studien. Personer med feber ble også luket ut.

Det var ikke kvinner blant veteranene, men de to siste registrene viste at også kvinners temperatur fulgte et mønster med en nedgang på 0,03 grader hvert tiår. Dette brukte forskerne til å beregne temperaturforskjellen for kvinner før og nå.

Feil i målingene?

En mulighet er at termometerne som ble brukt i det første datasettet var feilkalibret.

Det kan også ha noe å si hvordan temperaturen ble målt. For veteranene oppgis det ikke om temperaturen ble målt under armen eller i munnen. Begge metoder var vanlige.

I de siste datasettene ble temperaturen målt i munnen. Temperatur målt under armen er gjerne lavere enn om den måles i munnen.

Men forskerne så også at temperaturen sank innenfor datasettene. Nedgangen hvert tiår blant veteranene samsvarte med det de fant når de så på de tre registrene til sammen.

En opplest sannhet

SINTEF-forsker Øystein Wiggen er fysiolog og forsker på kroppens temperaturregulering.

Han har sett på oppsummeringen av studien, og skriver til forskning.no at dette er en problemstilling som er ny for han.

Et utvalg termometre fra 1800-tallet.
Et utvalg termometre fra 1800-tallet.

- Fagfolkene fra Stanford har nok et godt gjennomarbeidet datagrunnlag og utmerket innsikt i det de uttaler seg om. Jeg vil anta at det dreier seg om en kombinert effekt av de potensielle fysiologiske årsakene og målemetodene som ble benyttet, skriver Wiggen på epost.

-Det er interessant hvordan uttalte verdier kan få rotfeste og bli oppleste og vedtatte sannheter slik som at kroppstemperaturen er på 37 grader celsius.

Han sier at det er en betydelig effekt av kjønn, alder, tid på dagen på kroppstemperatur og at dette gjør det utfordrende å oppdatere en ny verdi for gjennomsnittlig kroppstemperatur.

- Vi pleier ofte å si at kroppstemperaturen er et sted mellom 36,5 og 37 grader celsius, og det skal bli interessant å se om hvorvidt det vil bli endringer på 37 grader og hvor lang tid det tar før slike endringer blir den nye praksisen.

Mindre betennelse og jevnere inne-temperatur

Forskerne foreslår at grunnen til at vi har blitt kaldere har å gjøre med mindre betennelse i befolkningen.

Økt levestandard, bedre hygiene, tannhelse og sykdomsbekjempelse har bidratt.

- Inflammasjon produserer alle slags proteiner og cytokiner som girer opp metabolismen og øker temperaturen din, sier Parsonnet.

Forskerne tror også at mer behagelige temperaturer i omgivelsene har gitt et noe lavere hvilestoffskifte. I dag kan vi lett holde boligen varm, og mange i USA har aircondition. Kroppen behøver mindre energi for å holde jevn temperatur.

- At måten de levde for 200 år siden påvirket metabolismen vår på en annen måte enn hva den gjør i dag, er nok høyst sannsynlig, kommenterer Øystein Wiggen.

- Denne typen studier er interessante og gir vitenskapen god og verdifull innsikt i hvordan verden og menneskene i den kan forandre seg over tid.

Referanser:

Myroslava Protsiv, Catherine Ley, Joanna Lankester, Trevor Hastie &Julie Parsonnet: «Decreasing human body temperature in the United States since the Industrial Revolution», eLife, januar 2020.

Mackowiak PA, Wasserman SS & Levine MM: «A Critical Appraisal of 98.6°F, the Upper Limit of the Normal Body Temperature, and Other Legacies of Carl Reinhold August Wunderlich», JAMA, 1992.

Ziad Obermeyer, Jasmeet K Samra & Sendhil Mullainathan: «Individual differences in normal body temperature: longitudinal big data analysis of patient records», BMJ, desember 2017.