MS er en kronisk sykdom som gjør at kroppen går til angrep på isolasjonen rundt nevronenes utløpere i hjernen og ryggmargen.
(Foto: Kateryna Kon/Shutterstock/NTB).
2022 var året da forskerne fant sterke bevis for hva som kan gi MS
Epstein Barr-virus er en viktig årsak til multippel sklerose. Science regner funnet som et av årets viktigste vitenskaps-gjennombrudd. På sikt kan en vaksine utrydde den alvorlige nevrologiske sykdommen MS, tror forskere.
Årsakene til MS har vært et mysterium i flere tiår.
Det er en autoimmun sykdom, hvor immunsystemet angriper nerveceller i hjernen og ryggmargen.
MS gir først slørete syn, utmattethet, nummenhet og nedsatt kraft i armer og bein. Etter hvert kan man få problemer med å snakke og bevege seg.
Epstein-Barr-viruset har lenge vært mistenkt for å kunne utløse MS.
I år var to nordmenn med på å føre sterkere bevis for hypotesen som har florert i over 20 år: At Epstein-Barr-viruset kan være viktigste årsak til MS.
Studien fra Harvard ble publisert i Science i januar 2022. Funnet er på tidsskriftets liste over årets største gjennombrudd.
Dette er MS
Multippel sklerose (MS) er en kronisk autoimmun sykdom som angriper sentralnervesystemet.
MS kan utvikle seg svært forskjellig og med ulik hastighet fra person til person. Det er vanskelig å forutsi sykdomsforløpet for den enkelte.
Tidlige symptomer er ofte tretthet, dårlig balanse, nummenhet og problemer med synet. Noen får store problemer med å gå og må bruke rullestol.
De fleste får diagnosen når de er mellom 20 og 40 år. Det er vanligst å få sykdommen i 30-årsalderen.
Over dobbelt så mange kvinner som menn har sykdommen.
Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal har økt forekomst. Årsaken til det er usikker.
Årsakene til MS er en kombinasjon av genetiske faktorer og miljøpåvirkninger.
Røykere har dobbelt så stor risiko som andre for å få MS.
(Kilde: MS-forbundet)
Fulgte 10 millioner soldater i over 20 år
Nesten alle med MS har antistoffer mot Epstein-Barr-viruset. Men det har også 95 prosent av friske voksne amerikanere. I Norge anslås det at halvparten av befolkningen har hatt viruset.
Derfor har det vært vanskelig å slå fast at viruset er årsak til MS.
Forskerne fulgte 10 millioner soldater i to tiår. De analyserte blodprøvene til de drøyt 950 soldatene som fikk MS i løpet av perioden. Alle unntatt én hadde hatt kyssesyken i snitt fem år før diagnosen.
I kontrollgruppen med friske vernepliktige hadde bare omtrent halvparten antistoffer mot EB-viruset. Kontrollgruppen matchet når det gjaldt alder, etnisitet, kjønn og gren av militærtjeneste.
De som nylig hadde hatt kyssesyken, hadde 32 ganger høyere risiko for å få MS.
Dette slår den økte risikoen for lungekreft på grunn av røyking.
Epstein-Barr-viruset
Epstein-Barr-viruset er et vanlig herpesvirus. Mange smittes av i barndommen uten å merke det.
Hos tenåringer og unge voksne kan det gi mononukleose, eller «kyssesyken».
Viruset overføres gjennom kroppsvæsker, vanligvis spytt.
I Norge regner man med at 6.000-7.000 får kyssesyken hvert år.
Om lag én prosent utvikler alvorlige komplikasjoner som hepatitt, nevrologiske symptomer eller blodavvik. Kyssesyken har også sammenheng med flere krefttyper.
Etter å ha hatt kyssesyken, ligger viruset i dvale livet ut i visse hvite blodlegemer.
I tillegg til MS, har viruset også sammenheng med den autoimmune sykdommen lupus.
(Kilde: Norsk Helseinformatikk)
Forskere fra UiB med
Kjetil Lauvland Bjørnevik og Marianna Cortese er to av Harvard-forskerne bak studien. De har doktorgrad fra MS-miljøet ved Universitetet i Bergen.
– Det ser altså ut som at MS er en veldig sjelden komplikasjon av en EB-virusinfeksjon, sa Marianna Cortese til forskning.no da vi omtalte saken i januar i 2022.
Kan kanskje utryddes
Det nye funnet kan bli utgangspunkt for å utvikle en medisin mot MS gjennom å ha viruset som mål.
I tillegg testes nå vaksiner mot Epstein-Barr-viruset ut i kliniske studier. Nylig ble en fase 1-studie satt i gang i USA, skrev Norsk helseinformatikk i mai.
Hvis vaksinene viser seg å være effektive, kan de gis til barn over hele verden.
På sikt kan dermed MS bli så å si utryddet, slik poliomyelitt ble.
Ligger i dvale
En annen studie i år kan forklare mekanismene bak hvordan viruset herjer.
Den ble publisert bare dager senere i Nature.
Viruset kan våkne etter å ha ligget i dvale. Da kan det forårsake nerveskade gjennom såkalt molekylær mimikk.
Viruset ligner et protein som finnes i hjernen og ryggmargen, som tydeligvis lurer immunsystemet til å angripe beskyttelsen rundt nervecellenes utløpere.
Beskyttelsen er avgjørende for å overføre elektriske signaler.
Kan oppblussinger av viruset forklare forverringer?
Nylig lanserte professor Ludvig Sollid ved Universitetet i Oslo en hypotese som kanskje kan utvide forståelsen vår enda mer:
Epstein-Barr-viruset er ikke bare involvert når sykdommen starter. Det kan også være avgjørende for å vedlikeholde sykdommen og gi forverringer.
Oppblussinger av virusets aktivitet kan forklare at de fleste MS-pasienter får forverringer i sykdomsforløpet med ujevne mellomrom.
Finnes ingen kur
I dag finnes det ingen dokumentert behandling som kurerer MS.
Flere legemidler kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen av MS. Behandlingen er avhengig av hvilken form for MS man har.
Slike bremsemedisiner er det eneste som tilbys av det offentlige helsevesenet.
Effekten av stamcellebehandling har vist lovende resultater i noen studier.
Først om det slås fast vitenskapelig at dette virker bedre enn bremsemedisiner, kan dette bli et offentlig tilbud. En norsk studie som skal sammenligne stamcelleterapi med bremsemedisiner, ble forsinket av pandemien.
I påvente av offentlig dekning, betaler mange nordmenn av egen lomme for slik behandling i utlandet.
Flere risikofaktorer
Kyssesyken er ikke eneste risikofaktor for MS.
Andre risikofaktorer er mangel på vitamin D, røyking, overvekt i barndommen og genetikk.
På verdensbasis er rundt 2,8 millioner mennesker rammet av multippel sklerose (MS). I Norge får om lag 500 diagnosen årlig. Man regner med at over 12.000 personer i har sykdommen.
MS rammer over dobbelt så mange kvinner som menn.
Referanser:
K. Bjornevik mf: Longitudinal analysis reveals high prevalence of Epstein-Barr virus associated with multiple sclerosis. Science, 13. januar 2022.
T. V. Lanz mf: Clonally expanded B cells in multiple sclerosis bind EBV EBNA1 and GlialCAM. Nature, 21. januar 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
