Myggen Aedes aegypti har mye smitte på samvittigheten. Den overfører både viruset zika og dengue til mennesker.
Myggen Aedes aegypti har mye smitte på samvittigheten. Den overfører både viruset zika og dengue til mennesker.

Hudkrem kan beskytte mot zikafeber og andre myggsykdommer

Forskere håper folk kan bruke kremen ved virusutbrudd i framtida.

Publisert

De små smittebærerne er en plage for millioner av mennesker i verden.

Myggene bærer på blant annet zika og dengue, virus som kan få alvorlige følger for den som blir stukket.

Dengue gir høy feber og kan i verste fall være dødelig. Gravide kvinner med zikafeber kan få barn med unormalt små hoder og en hjerne som ikke utvikler seg slik den skal.

På reiser til varmere strøk har også nordmenn blitt smittet med zikaviruset.

I kjølvannet av et stort utbrudd i blant annet Sør-Amerika i 2015–16 registrerte Folkehelseinstituttet ti personer med sykdommen i Norge og 30 muligens smittede i tillegg. Mellom 2017 og 2019 har det vært sju tilfeller.

Finnes ingen behandling

Med klimaendringene kan tropemyggen selv komme til å bringe sykdommer til Europa, slik norske forskere forteller om i denne artikkelen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Det har allerede vært et dødelig utbrudd av vestnilfeber på kontinentet.

Det finnes ingen vaksine eller behandling mot zikafeber.

Det prøver flere forskere å gjøre noe med.

Nå har en internasjonal forskergruppe testet en hudkrem som de håper kan hjelpe.

– Det som er særlig oppløftende ved våre resultater, er at kremen var effektiv mot en rekke ulike virus, sier forsker Clive McKimmie i en pressemelding fra University of Leeds i England.

Zikaviruset

Overføres hovedsakelig med gulfebermyggen Aedes aegypti.

Zikafeber gir normalt et mildt sykdomsbilde, men hos smittede gravide kan viruset forårsake skader på fosteret.

Symptomer varer gjerne 2–7 dager med feber, øyebetennelse, leddsmerter og utslett.

Opptil 80 prosent av de som smittes med viruset vil ikke få symptomer eller plager.

Oppdaget i 1947. Første sykdomstilfelle hos mennesker påvist i Uganda i 1964.

Tida fra smitte til utbrudd av sykdommen (inkubasjonstiden) er vanligvis 3–12 dager for de som utvikler symptomer.

Beskytt deg mot myggstikk i områder med zika, særlig om du er gravid.

Det finnes ingen vaksine eller spesifikk medisinsk behandling mot sykdommen.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Skrur på kroppens eget forsvar

Vanligvis brukes den mot kjønnsvorter og hudkreft. I framtida kan kremen kanskje beskytte mot myggbårne sykdommer.

Da bør folk i så fall smøre den på myggstikket ganske raskt etter å ha blitt stukket.

Virkestoffene i kremen aktiverer nemlig immunsystemet i huden så kroppen selv mobiliserer motstand mot viruset før det rekker å spre seg i kroppen og gjøre oss skikkelig syke.

Forskerne har testet den på levende mus, og de har smurt kremen på biter av menneskehud i laboratoriet.

De samlet bitte små hudbiter fra 16 frivillige og påførte virus på huden.

Etter en time smurte de kremen på halvparten av huden. To dager seinere fant de 70 ganger så mye zikavirus på områdene uten beskyttelse som på huden innsmurt med krem.

Tidligere har forskere funnet ut at våre egne antistoffer kan beskytte musefostre fra å få zika-viruset overført fra moren.

Flere mus overlevde

Musene i den nye studien ble smittet med andre virus, blant andre Semliki Forest virus som finnes i Afrika.

Alle musene med dette viruset døde uten kremen. Med krem overlevde 65 prosent.

– Det er vanskelig å si hvordan kremen vil virke på mennesker, sier Carolyn Clark til forskning.no.

Hun er forsker i CEPI, en internasjonal organisasjon som jobber for å forebygge epidemier gjennom å utvikle vaksiner mot blant annet coronaviruset som akkurat nå gir utbrudd av lungebetennelse i Kina.

Clark synes den nye studien er spennende fordi den viser at det kan være mulig å gjøre virussykdom mindre alvorlig. Men det må forskes mye mer på dette.

– Jeg mener at vi trenger både vaksine og behandling, for når en person er smittet er det for seint å vaksinere, sier hun.

Forsker Carolyn Clark synes resultatene er spennende, selv om det er lenge til de eventuelt kan bli nyttige for mennesker.
Forsker Carolyn Clark synes resultatene er spennende, selv om det er lenge til de eventuelt kan bli nyttige for mennesker.

Frykter problemer for immunsystemet

Kremen er nok mest aktuell for kortvarig bruk, som under et utbrudd, enn som beskyttelse for dem som bor i utsatte områder. Den har nemlig bivirkninger som gjør Clark usikker på om den bør brukes over tid.

Hun mener også at forskerne bør utvikle den videre for å sikre at virkestoffet som stimulerer immunsystemet, ikke kan føre til autoimmune reaksjoner.

Ved slike reaksjoner produserer kroppen antistoffer som angriper kroppens egne, friske celler, ikke bare virus og andre inntrengere.

Kremen virker bare før sykdommen bryter ut. Da forskerne ventet ti timer etter stikket med å smøre kremen på musene, hadde den ingen effekt.

– Det er en svakhet ved metoden at du må legge merke til at du har blitt bitt innen noen timer. Noen mygg stikker om natta og da vil du ikke oppdage det før om morgenen, sier Clark.

Ikke testet på mennesker

Virus kan bruke lengre tid på å spre seg i kroppen til mennesker enn i mus, men forskerne vet foreløpig lite om virkningen før de har prøvd ut kremen på mennesker.

Det gjenstår med andre ord en god del testing før dette kan bli en beskyttelse for folk som er utsatt for smitte fra mygg.

– Vanligvis tar testing på mennesker ti–femten år, sier Clark.

Det kan være mange måter å bekjempe myggbårne sykdommer på.

Andre forskere går heller løs på virusverten selv ved å prøve å endre genene til myggen.

Referanse:

Steven R. Bryden mfl: Pan-viral protection against arboviruses by activating skin macrophages at the inoculation site. Science Translational Medicine nr. 12, 22. januar 2020. Doi: eaax2421 (2020). Sammendrag.