På sikt kan den nye oppdagelsen føre til en bedre behandling også for mennesker, mener forskerne.
Studien, som er finansiert av det amerikanske helseinstituttet (NIH), viser at en viss type antistoff kan forhindre at zika-viruset smitter fra en gravid mus til fosteret. Antistoffet ser også ut til å beskytte morkaken fra viruset.
Antistoffer er en type protein som dannes av kroppen for å motvirke skadelige fremmedstoffer.
– Dette er en indikasjon på at det er mulig å behandle zika-virus i gravide, og at vi allerede har et menneskelig antistoff som fungerer, iallfall på mus, sier Michael Diamond, medforfatter av studien, i en pressemelding.
Ifølge Diamond er dette den første metoden som har vist seg å beskytte fostre fra å bli infisert av zika-viruset.
Beskytter fosteret
Studien er publisert i tidsskriftet tidsskriftet Nature, og viste at antistoffet ZIKV-117 nøytraliserte fem ulike stammer av zika-viruset – i alle fall i laboratorietester.
Dette antistoffet ble funnet ved at forskerne undersøkte 29 forskjellige antistoffer fra tre personer som alle hadde blitt friske fra zika-viruset.
Forskerne ga så antistoffet til gravide mus, enten en dag før eller etter at de hadde blitt infisert med viruset. I begge tilfeller viste det seg at musene som hadde fått behandling hadde et betydelig lavere nivå av viruset, sammenlignet med mus som ikke fikk antistoffet.
En annen forsker bak studien, Indira Mysorekar, sa i en pressemelding de man ikke fant noen skader på blodårene til musefostrene som fikk antistoffbehandling, heller ikke på morkakene.
– Anti-zika-antistoffene beskytter fosteret ved å hindre viruset i å nå gjennom morkaken, sa Mysorekar, som er professor i obstetrikk, gynekologi og patologi ved Washington University.
Lavere virusnivå
Musene som mottok antistoff-behandling hadde lavere virusnivå både i blodet og i hjernevevet. I tillegg var morkaken tilsynelatende uskadd hos musene som hadde fått behandling.
Skader på morkaken kan blant annet føre til tregere utvikling av fosteret, og i ytterste konsekvens død. Fostre som blir infisert av zika-viruset risikerer også å utvikle mikrokefali, en lidelse som gjør at hodet og hjernen ikke utvikles normalt.
Behandlingen viste seg også å ha effekt på voksne hannmus. Det gjaldt også når de var infisert fem dager tidligere. På denne måten kunne forskerne se resultatene av behandlingen i mer alvorlige tilfeller.
Trenger omfattende produksjon
Carolyn Esther Clark ved Folkehelseinstituttet mener studien er interessant, da den bruker metoder som har blitt brukt i lignende tilfeller.
Hun er klar på at en fremtidig behandling ved hjelp av antistoffer vil være avhengig av at man kan produsere disse antistoffene i storstilt skala.
– Det finnes noen bioteknologi-firmaer som har teknologien som kreves for å produsere antistoffer i store kvanta, så det er absolutt mulig. Men vi mangler fortsatt sikre bevis på at dette er den beste måten å beskytte mot viruset må, selv om det absolutt er relevant å gjennomføre studier på det, sier Clark.
Hun mener at tester på dyr har vist at også et relativt lavt nivå av antistoffer kan fungere. Det betyr likevel ikke at det samme vil gjelde for mennesker, da tester på dyr ikke alltid kan forutsi hva slags effekter et stoff vil ha på mennesker.
Ingen vaksine
Det finnes per dags dato ingen vaksine mot zika, men det pågår tester på mennesker.
Vaksinering vil sannsynligvis være den beste og billigste måten å beskytte mot zika-viruset på, og dermed også forhindre fosterskader som skyldes viruset.
Ifølge forskere er det likevel lenge til en slik vaksine vil være på markedet. BBC meldte tidligere i år at forskerne anslo at det kunne ta ti-tolv år før en vaksine var klar til bruk.
Denne prosessen går nå mye fortere enn den har gjort historisk sett. Allerede foregår det testing på frivillige personer og flere studier som snart er klare for testing – alt dette mindre enn ett år etter at arbeidet startet.
– Hvis ikke disse studiene viser gode resultater, er det tilbake til tegnebrettet. Det er for tidlig å si noe sikkert, sier Clark ved Folkehelseinstituttet.
Hun tror at så snart man har en god nok vaksine, som man kan fastslå er sikker og effektiv, vil selve godkjenningsprosessen gå raskt for seg.
– Sannsynligvis vil godkjenningsprosessen ta under fem år, sier Clark, som forsker på infeksjonsimmunologi.
Dette vil da komme i tillegg til den tiden det tar å faktisk utvikle selve vaksinen, gjennom studier og utbredt testing.
Hun tror også at amerikanske Food & Drug Administration (FDA), som har ansvar for godkjenningen, vil møte mye press fra Verdens helseorganisasjon og fra verdenssamfunnet generelt om å raskt gå gjennom de vaksinene som viser lovende resultater. WHO vil ønske å gjennomføre prosessen så raskt det lar seg gjøre, men uten at det går på bekostning av sikkerhet eller grundighet.
Beslektede virus
Clark mener at verden har utviklet seg, etter en rekke globale epidemier. Blant annet trekker hun fram ebola-epidemien som en utslagsgivende faktor. De kliniske testene på en ebola-vaksine begynte i oktober 2014 og ble ikke avsluttet før tidlig i 2016, men man forventer likevel at resultatet vil bli sendt til FDA i løpet av 2017. Hvis den får en såkalt priority review status, vil svaret bli gitt innen seks måneder.
Det innebærer altså en godkjenningsperiode på under to år, mens det historisk sett har tatt mange år å godkjenne og ferdigstille vaksiner.
Selv om det var få som studerte zika-viruset før i fjor, har man en fordel: det tilhører en gruppe virus som vi allerede vet mye om. Blant annet er viruset nært beslektet gulfeber, denguefeber og vestnilfeber.
– Mye av forskningen på zika-viruset kan dermed lene seg på forskning av andre, lignende virus, sier Clark.
Hun mener dette er en av grunnene til at det allerede er flere kliniske vaksinetester i gang, selv om det er kort tid siden oppstart.
Referanse
Gopal Sapparapu m.fl.: Neutralizing human antibodies prevent Zika virus replication and fetal disease in mice. Nature november 2016, doi:10.1038/nature20564.
