Vaksiner gir ofte svært god beskyttelse mot smittsomme virussykdommer. Men de er tidkrevende og dyre å lage. I fattige områder av verden har få råd til å kjøpe vaksinene som kan redde liv.

Tilgangen kan imidlertid bli langt lettere i framtida, tror seniorforsker Jihong Liu Clarke fra Bioforsk.

Hun forteller at forskere flere steder i verden jobber med å få spiselige planter til å produsere vaksinestoffer. Selv leder Clarke ei gruppe som prøver å utvikle en slik vaksine mot dengueviruset.

Viser virusbiter

En vaksine fungerer enkelt forklart ved at man viser fram karakteristiske biter av virus eller andre skadelige ting for kroppens immunsystem.

Selve biten er ikke farlig, men kroppen klassifiserer den likevel som en skummel inntrenger. Neste gang immunforsvaret oppdager noe lignende – altså når det virkelig møter farlige virus – står det klar til å starte et umiddelbart motangrep.

For å lage vaksiner trenger man altså metoder for å masseprodusere ødelagte virus eller proteiner som ligner på de karakteristiske virusbitene. 

Rask vekst

- Tradisjonelt blir vaksiner produsert ved storskala dyrkning av bakterier eller gjær, eller i dyrkede cellelinjer. Slik produksjon er svært kostbar, forklarer Clarke.

Men genteknologien har åpnet for at andre levende skapninger kan lage stoffene som trengs til ulike vaksiner. Forskerne limer for eksempel visse gensekvenser inn i genomet til en plante, og så begynner plantecellene å lage stoffet vi trenger.

- Plantene kan være svært effektive. Vaksineproduserende tobakksplanter kan være klare til innhøsting bare tre måneder etter at frøene ble sådd, sier Clarke.

Så må vaksinestoffene skilles ut og blandes med andre ingredienser som for eksempel gjør det mulig å sprøyte vaksinen inn i kroppen. De første planteproduserte vaksinene begynner nå å komme på markedet.

En slik produksjon er enklere enn den tradisjonelle prosessen, fordi planter er lette å dyrke og kan lages lokalt, sier forskeren.

Men det hadde vært enda bedre om plantematerialet kunne tas direkte.

Spiselige vaksiner

- I prinsippet kan alle vaksiner gjøres spiselige, sier Clarke.

Det kan man få til ved å manipulere matplanter som salat, spinat, brokkoli og poteter til å lage vaksinestoffene.

Etter at avlingen er høstet, tørkes plantematerialet til pulver som blandes godt. Slik får alt pulveret fra én avling likt innhold av virkestoffer, selv om nivået kan variere mellom enkeltplanter.

Pulveret må også testes, så man vet hvor mye vaksinestoff som finnes i nettopp denne avlingen.

- Men disse prøvene kan vanligvis gjøres relativt enkelt med standard-tester, sier Clarke.

Og så er det bare å bruke plantepulveret til å lage tabletter eller kapsler som kan spises direkte. Dette betyr at vaksineproduksjon ikke lenger trenger å innebære enorme investeringer.

Tar tid

- De kan lages lokalt, for eksempel i Afrika. Man trenger ikke så mye mer enn et veksthus og frø, og dermed vil kostnadene bli helt annerledes, sier Clarke.

Hun og kollegaene har søkt om å få utvikle nettopp slike spiselige vaksiner i salat, mot denguefeber og livmorkreft, som i dag dreper mange mennesker i fattige områder.

Det finnes også andre forskergrupper som jobber med lignende vaksiner for rabies, ulike diaré-sykdommer og hepatitt B. Men arbeidet tar tid.

Etter å ha utviklet plantene må nye vaksiner testes grundig på dyr, og så på mennesker, før de kan godkjennes for bruk.

- Forskningsfeltet er bare 20 år gammelt. Og jeg regner med at det vil ta 10 til 15 år før vi for eksempel ser en spiselig denguefeber-vaksine på markedet, sier Clarke.

Det er ikke slik at alle vaksiner kan lages av planter. Men planteproduserte, spiselige vaksiner kan etter hvert bli et viktig våpen mot sykdommer. Og det er ikke bare folk i fattige områder som får fordel av dem, sier Clarke.

- Når mange mennesker ikke vaksineres, spres sykdommene. Til slutt må hele verden ta regningen. Det er et ansvar vi også må tenke på.