Vanskelig å motivere deprimerte til å trene

Trening hjelper mot depresjon, oppsummerer forskere. Men hva hjelper det, når dørstokken kan føles uendelig høy?
18.9 2013 05:00


Friskis og Svettis er en måte å komme seg i aktivitet på. Men for mange er det tungt å begynne å trene.

- Den virkelig store utfordringen er å motivere folk som sliter med depresjoner, slik at de faktisk klarer å komme seg ut bli mer aktive i hverdagen over tid.

Det sier professor i psykiatri Egil W. Martinsen til forskning.no.

Martinsen har forsket innenfor feltet trening og psykiatri i nærmere 35 år. Dette er en av hjertesakene hans, forteller han.

Professoren mener trening som virkemiddel for å fremme god helse fortsatt har for lav prioritet i helsevesenet og samfunnet ellers - selv om forståelsen har økt de senere år for at trening er viktig, både for kropp og sjel.

- Ikke bare trengs flere stilinger til forebyggende helsearbeid. Jeg skulle gjerne sett at barn og ungdom har gym på skolen hver dag, og at man innen psykiatrien legger enda større vekt på å få folk ut i aktivitet, sier Martinsen.

Trenger hjelp i startfasen

Etter Martinsens syn er nettopp motivasjon den store bøygen deprimerte står overfor:

- Mange trenger mer hjelp fra helsevesenet i startfasen. Tidligere studier og min egen erfaring viser at der man har ganske tett trenings- og livsstilsveiledning av pasienter med depresjoner, har man ofte de beste resultatene.

- Så hvis en person kommer til fastelegen, og legen bare sier at vedkommende bør begynne å trene, så vil man neppe oppnå noen stor effekt. Det må legges større vekt på klare opplegg, når ønsket er at pasienten skal trene, fortsetter Martinsen.

Som et godt tiltak trekker han fram frisklivssentraler, som etter hvert finnes i mange kommuner. Der kan blant annet folk med depresjon trene og møte andre mennesker.

Ny Cochrane-gjennomgang

En ny gjennomgang fra The Cochrane Library oppsummerer den seneste forskningen på effektene av trening ved depresjon. 

Den rommer 39 forsøk med i overkant av 2 300 deltakere. Hovedbudskapet er at det å være fysisk aktiv har en moderat effekt på depresjon.

- Dokumentasjonen på at fysisk aktivitet hjelper mot depresjon er styrket, sier forsker Arnstein Mykletun ved Divisjon for psykisk helse på Folkehelseinstituttet.

Han mener at en moderat effekt samlet sett er det beste man kan håpe på i denne sammenheng.

- Det ligger i depresjonens natur at ikke ett behandlingstiltak, for eksempel trening, kan hjelpe alle. Folk vil respondere på forskjellig behandling, noen på trening, noen på medisiner og andre på samtalebehandling, påpeker Mykletun.

Professor Egil W. Martinsen sier at trening kan ha veldig god effekt og faktisk fjerne depresjonen hos en god del pasienter, spesielt de med midlere tilstander.

- Samtidig vil trening uten annen behandling i tillegg som regel ikke være nok for folk med alvorlige depresjoner. Samlet blir den gjenomgående effekten moderat, supplerer han.

- Virker like bra

Den forrige Cochrane-gjennomgangen av forskning på forholdet mellom trening og depresjon kom for fire år siden.

Da som nå helles kaldt vann i årene på de som eventuelt hadde håpet at trening er en mirakelkur mot depresjoner.

Rapporten slår altså fast at trening har bedre effekt enn ingen behandling, når det sammenlignes med en kontrollgruppe som verken går til psykolog eller psykiater eller bruker antidepressiva.

Samtidig viser analysen at trening ikke er mer effektivt når det sammenlignes med med psykologisk terapi eller medikamenter.

- Men dette betyr jo at trening virker like bra. Effekten holder seg selv om man alltids kan diskutere størrelsen på den. Etter mitt syn er det et ganske sterkt funn at man kan oppnå det samme gjennom fysisk aktivitet som med medisiner og samtaleterapi, sier psykiatriprofessoren.   


For enkelte kan trening være svært effekti mot depresjon, men ikke for alle, ifølge psykiatriprofessor Egil W. Martinsen.(Foto: Colourbox)

Treger flere studier

Når situasjonen er slik at depresjoner utgjør et kjempestort helseproblem, og behandlingskapasiteten er begrenset, så er det viktig å få folk i aktivitet, mener Martinsen, som jobber ved Oslo Universitetssykehus, Aker.

Mens dørstokkmila kan bli lang for pasienter, er noe av problemet for forskningen på feltet at det finnes for få studier, påpeker fagfolkene bak den nye gjennomgangen.

Det som også kompliserer bildet noe, er at analyser av studiene med randomisering (inndeling i grupper) for å teste behandlingsformer mot hverandre - kun viser en liten positivt tendens.

Det trengs rett og slett mer forskning - slik omkvedet er på de fleste fagfelt.

Forebyggende effekt

Martinsen trekker fram et annet poeng som støtter opp om effekter av trening, men som ikke behandles i den nye gjennomgangen: nemlig at flere studier har vist at trening kan ha en forebyggende effekt på depresjon.

- Hvor mye skal man trene for å kunne oppleve bedring?

- Det generelle rådet til folk med depresjoner er å være fysisk aktive, og tommelfingerregelen er aktivitet 30 minutter per dag på de fleste av ukens dager, med intensitet tilsvarende en rask spasertur, sier Martinsen. 

Trening i denne sammenheng er ikke først og fremst knallhard intervalltrening eller andre harde økter som gir melkesyre oppunder ørene.

Poenget er å øke den fysiske aktiviteten, for eksempel å gå slik at man blir varm og litt andpusten, å ta en lengre tur med hunden - eller en rolig joggetur.

Også en forebyggende effekt?

FHI-forsker Mykletud trekker fram to hovedspor som han mener blir viktige å følge videre:

- Det ene er kunnskapen om at trening virker kurativt, det andre er resultater som peker mot at trening også virker forebyggende mot depresjon. Det vil være viktig med mer forskning også på forebyggende effekter.

Mykletun mener trening i større grad burde brukes som et klinisk tiltak, og at deprimerte trenger mer hjelp for å bli motiverte til å komme i gang.

- For at fysisk aktivitet som behandling av depresjon skal bli anvendt i stor skala trenger vi pådrivere.

- Det er sterke pådrivere både for farmakologisk og psykologisk behandling av psykiske lidelser, eksempelvis sterke fagtradisjoner og profesjonsgrupper, samt kommersielle aktører. Det er ikke noen tilsvarende sterk pådriver for bruk av fysisk aktivitet som behandling, sier Mykletun.

Referanse:

Gary M Cooney, m.fl. Exercise for depression. The Cochrane Library. Published Online: 12 SEP 2013. DOI: 10.1002/14651858.CD004366.pub6

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse