Både maten foreldrene serverer barna, og hva de voksne selv spiser, spiller inn på barnas vekt.  (Foto: Colourbox)
Både maten foreldrene serverer barna, og hva de voksne selv spiser, spiller inn på barnas vekt. (Foto: Colourbox)

Foreldrene har ansvar for barnas overvekt

Foreldrene bestemmer både kostholdet hjemme og barnas aktiviteter. Hvor mye av ansvaret har de voksne for barns vektproblemer?

Publisert

Barnefedme

I denne artikkelserien ser vi nærmere på hvorfor barn blir overvektige og fete.

Vi ser blant annet på kosthold, aktivitet, foreldrenes rolle og tiltak.

Artiklene i serien er:

Overvekt og fedme hos barn er en stor utfordring for helsevesenet. Det finnes ingen enkle løsninger som ved et trylleslag fjerner de problematiske ekstra kiloene.

Både gener, psykiske plager og samfunnsendringer spiller en rolle. Det samme gjør fysisk aktivitet og kosthold.

Så hvor viktig er foreldrenes rolle, hvor stor del av ansvaret er det rimelig å legge på barnets omsorgspersoner oppi denne gryten av faktorer som virker på hverandre?

- Avgjørende betydning

Fedmeforsker og postdoktor Pétur Benedikt Júlíusson ved barneklinikken på Haukeland universitetssykehus i Bergen er ikke i tvil om foreldrenes viktighet:

- Foreldre har en helt avgjørende betydning for barns overvekt, sier han til forskning.no.

Júlíusson ser gjerne at det fokuseres enda mer på rollen til barnas omsorgspersoner - både for å hindre overvekt, og når et oppstått fedmeproblem skal behandles:

- Hva barn spiser og hva de gjør på fritiden er foreldrenes ansvar, særlig når de er små. Det kommer vi ikke unna, selv om forskere strides om hvor mye genetikk og miljøfaktorer betyr. 

- Prosentandelen kan sikkert diskuteres, men mitt utgangspunkt er at gener og miljø vektes 50-50 på barnefedme. Da sier det seg selv at foreldrene spiller en veldig viktig rolle, fortsetter han. 

Postdoktor og fedmeforsker Pétur Benedikt Júlíusson ved barneklinikken på Haukeland universitetssykehus i Bergen. (Foto: Andreas R. Graven)
Postdoktor og fedmeforsker Pétur Benedikt Júlíusson ved barneklinikken på Haukeland universitetssykehus i Bergen. (Foto: Andreas R. Graven)

Blind for kiloene

Júlíusson har gjort forskning som viser at foreldre ikke helt ser overvekten hos egne barn.

9 av 10 barnehagebarn som er overvektige, oppfattes nemlig som normalvektige av sine egne foreldre, viser resultatene til Júlíusson.

I studien fra 2010 analyserte Haukeland-forskeren svar fra  4700 foresatte om barnas kosthold og vekt. 

Hvorvidt et barn er overvektig avgjøres ved å legge inn vekta på en BMI-kurve. På vekststudien.no, som Júlíusson var med på, kan du blant annet se kurven for gutter i alderen 2-19 år.

Vekstkurve hentet fra vekststudien.no. Gutter 2-19 år. Klikk på forstørrelseglass for større versjon. (Gjengitt med tillatelse fra Pétur Benedikt Júlíusson)
Vekstkurve hentet fra vekststudien.no. Gutter 2-19 år. Klikk på forstørrelseglass for større versjon. (Gjengitt med tillatelse fra Pétur Benedikt Júlíusson)

Kurven viser hva som til en hver tid anses som undervekt, normalvekt og overvekt for barnet.

70 prosent ser ikke overvekten

- Blindhets-fenomenet ses særlig blant foreldre som har barn i alderen 2-6 år, men også når det gjelder de litt eldre barna er det vanlig at foreldrene er blinde for overvekten.

I 70 prosent av tilfellene ser de ikke overvekt hos barn på  6-12 år, ifølge Júlíusson.

Han mener en forklaring på blindheten blant foreldre kan være at det etter hvert er ganske mange barn som er overvektige. De skiller seg ikke så mye ut som før.

En annen forklaring kan være at foreldrenes oppfatning av barnets vekt tilpasses over tid:

- Når små barn blir overvektige kan det også tenkes at foreldrene forbinder dette med noe annet enn et vektproblem, og at de i stedet oppfatter det som om barnet har høy grad av trivsel.

Júlíusson mener funnene understreker at de nye veie-rutinene av norske barn er viktige. Før 2011 var det én obligatorisk veiing etter seks uker. Nå veies barna sju ganger i første leveår, to ganger i andre år, ved 4-års kontroll, og i 1., 3. og 8. klasse.

- Helsevesenet kan følge utviklingen og fange opp overvektige småbarn mye tidligere enn før, sier Júlíusson.

Noen barn er mer utsatt

Noen grupper i befolkningen er mer utsatt for overvekt enn andre.

- Vi ser i vår forskning at lavt utdannede foreldre har økt risiko for å få overvektige barn. Det kan ha med livsstilen deres å gjøre, sier Júlíusson.

I boken Overvekt hos barn og unge (2012), med bidrag fra flere norske fagfolk, trekkes lav sosioøkonomisk status fram som en risikofaktor for fedmeutvikling.

Dosent Gudbjørg Øen ved Høgskolen Stord Haugesund er redaktør for utgivelsen. Hun viser i boken til en dansk studie fra 2011, som fant at gutter med far fra arbeiderklassen har høyere kroppsmasseindeks både som 20-åringer og 50-åringer enn barna til middelklasse-fedre.

Øen mener ellers det kan være mange grunner til at at barn i familier med dårlig råd har økt fare for overvekt. Det kan henge sammen med mindre kunnskap, på grunn av lavere utdanningsnivå, skriver hun.

Andre utsatte er barn som sliter med følelser eller læring. Her trenger ikke risikoen være knyttet til lav utdanning eller dårlig økonomi. I stedet kan det eksempelvis handle om stress i familien, ifølge Øen.

Avdekke så tidlig som mulig

Professor og overlege Pål Rasmus Njøstad er opptatt av at man så tidlig som mulig skal avdekke hvilke barn som er i risikosonen for å utvikle overvekt.
 

Professor og overlege Pål Rasmus Njøstad (Foto: Øyvind Blom, Haukeland universitetssjukehus)
Professor og overlege Pål Rasmus Njøstad (Foto: Øyvind Blom, Haukeland universitetssjukehus)

Han er tilknyttet både Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssykehus og Broad Institute of MIT and Harvard USA:

- Det er viktig å forebygge tidlig. Allerede når barnet går i barnehagen, må både foreldre og helsepersonell være oppmerksomme på utviklingen, sier han til forskning.no

Njølstad ser på effekter av genetikk og miljø på fødselsvekt, barns tidlige vekst og overvekt. 

Les også: Gener gjør barn ekstremt overvektige

- Et dårlig genetisk utgangspunkt kan til dels forklare overvekt og fedme blant barn. Men siden vektproblemer er noe som rammer barn i alle lag av befolkningen, kan det umulig kun være genetikk, men også miljøfaktorer som spiller en rolle ved å påvirke gener, sier professoren.

Et eksempel på det sistnevnte er mors valg i svangerskapet. Allerede da kan det være viktig med en sunn livsstil, påpeker professoren:

- Risikoen for å utvikle fedme senere kan øke hvis mor spiser mye usunn mat i graviditeten, eller hvis hun røyker.  Det er også større fare for senere vektproblemer hos barnet dersom mor selv er overvektig før og under svangerskapet. sier han. 

Utsagn som kan provosere

Pétur Benedikt Júlíusson mener et godt samarbeidsklima med foreldre er svært viktig for å oppnå gode resultater for barnets vekt.

- På poliklinikken der vi jobber med familier som har et overvektig barn, sier jeg gjerne til foreldre at de har vært med på å tillate barnets overvekt, sier Júlíusson

- Slike utsagn kan provosere? 

- Jeg har bare fått positive reaksjoner når jeg sier dette til foreldre på klinikken. Dette er jo sagt for å påpeke foreldrenes viktige rolle for barnet, og bare til foreldre jeg har oppnådd god kontakt med, sier han.

- Det finnes en del tilfeller der en mener såkalte trivelsgener, gener som gjør at folk legger lettere på seg, har bidratt til overvekten. Men man kan uansett ikke bortforklare overvekt kun med slike gener, det fritar ikke foreldre for ansvar.

Júlíusson vil i stedet si at det innebærer å starte med en ulempe. Barn som har et dårligere genetisk utgangpunkt må tas ekstra godt vare på.

- Konsekvensen blir at foreldrene må være enda nøyere med å justere livsstilen til barnets natur, sier han.

- Det blir viktig for oss fagfolk å kartlegge hvor de ekstra kaloriene i barnets kost kommer fra, i tillegg til å innarbeide gode måltidsrutiner, for eksempel at man ikke spiser foran tv og pc eller bedriver kosespising, fortsetter forskeren.

Er foreldrene selv sunne nok?

En ting er maten foreldrene serverer barna, en annen er om de spiser sunt nok selv.  Også de voksnes vekt i seg selv har innflytelse på barnets risiko for overvekt.

Den landsomfattende undersøkelsen av norsk kosthold, Norkost 3, viser for eksempel at majoriteten av den voksne befolkningen, dermed også foreldrene, ikke er i nærheten av å spise nok grønnsaker.

(Illustrasjonsbilde: Colourbox)
(Illustrasjonsbilde: Colourbox)

Bare 15 prosent av mennene og 13 prosent av kvinnene i alderen 18-70 år oppfyller anbefalingen om et inntak på minst 250 gram per dag.

Júlíusson påpeker at det finnes undersøkelser som viser at opptil 70 prosent av barna er overvektige hvis begge foreldrene er overvektige.

Dersom den ene av foreldrene har et vektproblem, er gjennomsnittlig 40 prosent av barna det.

Pål Rasmus Njølstad mener foreldrene er barnas viktigste ressurs, og at sunne foreldre er svært viktig:

- Men selv om foreldre naturlig nok har et spesielt ansvar for egne barn og maten de gir dem, så kan vi ikke legge all skylden på foreldrene dersom et barn i familien blir overvektig.

- Som sagt så spiller gener en rolle, og dessuten utnytter noen mennesker kaloriene de inntar bedre enn andre, sier han. 

For mye av det vi bør spise mindre av

Forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) opplyser at de fleste barn og unge regelmessig spiser  for mye av usunne produkter som myndighetene vil man skal spise mindre av.

Annechen Bugge, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning. (Arkivfoto: Andreas R. Graven)
Annechen Bugge, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning. (Arkivfoto: Andreas R. Graven)

I undersøkelsen Health Meal spurte Bugge mødre og fedre om hva de serverte barna sine (0-18 år) av usunne produkter i løpet av en uke.

Svarene viser at 76 prosent hadde spist sjokolade én eller flere ganger. 65 prosent hadde spist hamburger eller pølser, 54 prosent drakk sukkerholdige leskedrikker, 51 prosent knasket salt snacks, 34 prosent koste seg med søte bakevarer.

11 prosent av foreldrene svarte av barna deres ikke hadde fått noen slike produkter av dem i løpet av uken.

Dette bildet er ikke så aller verst isolert sett. At tre av fire har servert barna sjololade én gang i løpet av uka kan bety at ungene har fått litt godteri til barne-tv på lørdag.

Forskerne fikk ikke svar på hvor mye av hvert usunne produkt barna hadde fått den uka.

Men de spurte også om anledningen for at folk spiste disse matvarene, og det var her at de så den negative tendensen i enkelte grupper av befolkningen.

- De hadde en opphopning av negative livsstilstrekk, sier Bugge.

De sunneste – de som trente og ellers levde sunnest – forbandt de usunne matvarene med helgekos. De som levde mest usunt, koblet det også til hverdagskos.

Ender med vafler og pølse

SIFO-forskeren mener voksne snakker med to tunger, når det dreier seg om hva slags mat de ønsker og ikke ønsker at barna skal spise.

- De usunne produktene voksne sier at barna ikke skal spise, hentes fram når familien skal kose seg eller barna skal belønnes.

Både sosiale og strukturelle begrensninger kan gjøre det vanskeligere for foreldrene å ta sunne valg, påpeker Bugge:

- Det er sosialt akseptert å hente fram godteri og snacks i alle mulige sammenhenger. Dessuten er det generelt for mye usunn mat der unge ferdes. Selv om foreldrene vil at barna skal spise sunt, så ender de gjerne med pølser eller vafler ute på arrangementer, sier Bugge.

Selv om innholdet i kosten på landsbasis er blitt bedre siden 1970-tallet, ser det ut som at barn og unge har en litt fetere og søtere matkultur enn de voksne, ifølge SIFO-forskeren.

- Det er dessuten både positive og negative trekk ved utviklingen i kosten fra den gangen.

- Salt snacks kom for fullt på 1970-tallet. Man har alle muligheter for å velge et sunt kosthold i dag, men man har også større muligheter til å velge usunne produkter.

Endringer i samfunnet

Njølstad mener også det er viktig å framheve strukturelle endringer Norge har vært gjennom de siste tiårene. 

- Samfunnet har rett og slett endret seg mye, på måter som ikke fremmer bevegelse og utendørslek blant barn og unge. Dette bidrar trolig til at barn lettere legger på seg enn før. I dag bruker unger mye mer tid foran skjermer, som pc, nettbrett og spill.

- Samtidig er foreldre i overkant opptatt av sikkerhet og redde for at barna skal skade seg i lek. Dette gjør at de leker mindre fritt, ifølge Njølstad.

- Det må mye mer daglig aktivitet til, og så må matinntaket være riktig, selv om det kan være vanskelig i dag, med alle fristelser og muligheter, fortsetter han.

Det har vært en jevn økning i andelen med overvekt de siste 30 årene blant barn i Norge.

Men utviklingen de siste par årene viser faktisk er en liten nedgang i overvekt, mens fedme-andelen holder seg stabil, viser Folkehelseinstituttets oversikt.

- Selv om ikke alle kostholdsmål er oppnådd, så ser vi en nedgang i forbruket av sukker og fett. Jeg synes det viser at mange foreldre er bevisste på sunn mat. Det er positivt at tallene for overvekt og fedme i Norge ikke viser noen vi økning fra 2011 til 2012, sier Annechen Bugge.