Omtrent 200 000 nordmenn har fått diagnosen kols (kronisk obstruktiv lungesykdom). Symptomer som tungpustethet, hoste og nedsatt fysisk kapasitet påvirker hverdagslivet til den som får kols.

Luftveisinfeksjoner og akutte forverringer er en del av det å ha kols, og sykdommen fører hvert år til 15 000 sykehusinnleggelser og 2000 dødsfall. Sammen med røykestopp, er fysisk aktivitet og lungerehabilitering viktig for å bedre prognosen.

Lungerehabilitering er et kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig behandlingstiltak for pasienter med kroniske lungesykdommer som har symptomer og blir hemmet i sine daglige aktiviteter.

Lungerehabilitering består av grundige undersøkelser etterfulgt av individuelt tilrettelagt behandling som trening, undervisning, atferdsendring og støtte til egenmestring. Hensikten er å redusere symptomer, optimalisere funksjonsevne og øke deltakelse i eget liv.

Lungerehabilitering anbefales for alle som har kols, også i tidlig fase av sykdommen, for å bremse sykdomsutviklingen og lære gode mestringsstrategier.

Det er dokumentert at lungerehabilitering reduserer tungpusthet, øker fysisk kapasitet og har en positiv virkning på livskvaliteten. Lungerehabilitering i etterkant av en akutt forverring, reduserer sjansen for en sykehusinnleggelse med minst 42 prosent, ifølge European Respiratory Society.

Lite og tilfeldig tilbud

Leder i Nasjonalt Kolsråd, Olav Kåre Refvem, har i Dagens Medisin uttalt at rehabiliteringstilbudet for kols-pasienter er nesten fraværende i kommunene og at det ofte bare er de aller sykeste som tilbys lungerehabilitering.

I flere kommuner, blant annet i Tromsø kommune, blir ordinære lungerehabiliteringstilbud skjært ned på grunn av økonomi.

Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) har gode erfaringer og resultater fra forskningsprosjekt der telemedisin er brukt til å følge opp trening og rehabilitering for kols-pasienter.

Telemedisin går blant annet ut på å gi pasienter undersøkelse, tilsyn og behandling via teknologiske systemer uavhengig av hvor de geografisk befinner seg.

Tredemølle og internettsider

Et pågående forskningsprosjekt fra NST undersøker om tredemølletrening hjemme kombinert med oppfølging på en internettside og videokonferanser kan gi kols-pasienter økt mestring av hverdagen og færre reinnleggelser på sykehus.

Dersom de kols-pasientene som får telerehabilitering, har færre sykehusinnleggelser enn de som får standard behandling, kan det gi besparelser for samfunnet og ikke minst et bedre liv for de som er rammet.

Et døgnopphold på sykehus koster gjennomsnittlig cirka 40 000 kroner. Sammenlignet med dette, er tredemølle og nettbrett en billig investering.

Lovfestet rett

Et friskt pust i debatten om hvordan helsekronene skal brukes er Venstres landsmøtevedtak om å jobbe for lovfestet rett til telemedisin for alle pasienter som har to eller flere kroniske sykdommer.

Venstres helsepolitiske talsmann Ketil Kjenseth påpeker at kostnaden per bruker ikke vil være så høy om de som ikke allerede har et nettbrett, får rimelige nettbrett.

Å få helsevesenet til å organisere seg slik at de kan møte denne endringen i helsetjenesten, ser Kjenseth som en større utfordring.

Pusterom for pasienter og budsjett

Ny organisering av helsetjenesten er utfordrende. Utfordringen kan bli større dersom vi ikke klarer å organisere alternative og supplerende helsetjenester når ordinær rehabilitering uteblir eller reduseres. Alternativet er at denne pasientgruppen blir liggende i dyre sykehussenger.

Noen kols-pasienter vil alltid ha best nytte av tradisjonell rehabilitering. Telerehabilitering kan i midlertidig skape pusterom for flere ved at de får spesialiserte helsetjenester hjemme i egen stue. Samtidig kan det gi et pusterom for pressede helsekroner.

Telerehabilitering for personer med kols bør derfor utforskes i større skala så snart som mulig for å imøtekomme dagens udekkede behov for lungerehabilitering.

Referanse

Spruit MA, Singh S m.fl: An official American Thoracic Society/European Respiratory Society statement: key concepts and advances in pulmonary rehabilitation. Am J Respir Crit Care Med, 2013. doi: 10.1164/rccm.201309-1634ST. Sammendrag.