Risikoen for salmonellabakterier i tarmene er mindre for griser i friluftsbesetninger og griser på økologiske gårdsbruk. Det har forskere fra Matvareinstituttet på Danmark Tekniske Universitet påvist. Men de vet fortsatt ikke hvorfor.

– Vi er litt overrasket. Vi trodde det ville være omvendt, konstaterer Anne Wingstrand, som er seniorforsker på DTU.

Forskerne arbeider nå med å klarlegge hva man kan lære av de interessante tallene.

Nye funn

Flere forhold taler for at forekomsten av salmonella skulle være høyere i de alternative besetningene – en betegnelse som dekker både økologiske og utegående besetninger.

I alternative besetninger har grisene adgang til et uteareal. Forskerne trodde det ville øke risikoen for salmonella fordi de er i kontakt med ville dyr og fugler, som kan være smittet med sykdommen.

Siden det er vanskeligere å holde det rent og tørt i utearealene, er det også enklere for bakteriene å overleve.

– Innendørs kan man høytrykksspyle og tørke grisebingen skikkelig, utenfor er det vanskeligere, forklarer Anne Wingstrand.

Prøver fremdeles å finne årsaken

– Vi forsøker å finne årsaken nå, forteller Wingstrand.

Hun legger til at resultatene ikke er helt sikre, men at de støttes av en undersøkelse fra Aarhus universitet.

– Siden salmonella er ganske sjeldent, må man undersøke svært mange griser for å kunne påvise forskjeller med statistisk sikkerhet, utdyper hun.

Vanskelig å finne avgjørende forskjell

Man kjenner allerede flere faktorer som reduserer risikoen for salmonella. Det dreier seg hovedsakelig om:

• Å bruke fôr som gir lav pH og mye organiske syrer i grisenes mage og tarm.
• Å gjøre bingene skikkelig rene mellom hver besetning.
• Å unngå å kjøpe inn smittede griser.

Risikoen for salmonella stiger dessuten med antallet griser i besetningen, hvis alt annet holdes likt. De store besetningene har likevel mindre salmonella fordi man har mulighet til å innføre tiltak mot smitten.

Kjente risikofaktorer er ikke nok

Men de kjente risikofaktorene ser ikke ut til å kunne forklare de nye funnene. Derfor leter forskerne etter andre faktorer.

– Vi leter selvfølgelig etter forskjeller mellom alternative og vanlige grisebesetninger, forklarer Anne Wingstrand.

Det kan være vanskelig å finne den riktige kombinasjonen av brikker i et komplisert bilde. Mange mulige faktorer er knyttet til de enkelte besetningstypene på kryss og tvers. Derfor er det vanskelig å identifisere de som gir utslagene.

Fôret er viktig

Fôrsammensetning og fôrtype har stor innflytelse på hvor motstandsdyktig en gris er. Det er blant annet godt underbygget at det beskytter mot salmonellaproblemer å bruke melfôr og våtfôr, å male fôret grovt og bruke noe bygg.

– Det gjør at grisenes mager og tarmer blir til en fantastisk barriere mot salmonella. Det sikrer nemlig et høyt innhold av organiske syrer og en relativt lav ph-verdi. Og da har salmonellabakterier problemer med å overleve, konstaterer Anne Wingstrand.

– Problemet er at grisene vokser bedre på annet fôr, så det er ikke like lønnsomt, forteller hun.

Risikofaktorene varierer mye

Effekten av fôrvalget varierer med grisetypen. For eksempel har hjemmeblandet melfôr vist seg å være effektivt for slaktegriser, men ikke for smågriser.

Det bekrefter at sammenhengene er komplekse, og at flere faktorer må spille sammen for å hindre salmonella. Forskerne ser blant annet på grisenes tidlige oppvekst. Noen pattegriser går nemlig lenger sammen med moren sin.

– Purkene kan danne antistoffer mot for eksempel bakterier og gi dem videre til avkommet gjennom melken. Det gjør dem mer motstandsdyktige mens de dier. De bygger opp immuniteten gradvis i denne perioden, forklarer Anne Wingstrand.

– Men hvis smågrisene tas tidlig fra purken eller blir flyttet til en ny besetning med nye bakterier, kan de være mer sårbare, utdyper hun. – De økologiske besetningene har ofte egne purker. De har så å si hele familien samlet under ett tak.

Håper å finne suksessen hos friluftsgriser

– Når vi vet hva det er som gir lavere smitterisiko i alternativ svineproduksjon, kan vi forebygge og bekjempe salmonella i de konvensjonelle besetningene, forklarer Wingstrand.

Og i landbruksmiljøet møter man den nye kunnskapen med et åpent sinn.

– Vi lar oss hele tiden inspirere av forskningen, og hvis økologer kan hindre salmonella, så er det da noe vi ser på, sier formannen for Danske Svineproducenter Henrik Mortensen.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanser:

«Risk Factors Associated with Salmonella on Swine Farms»

«Effect of pig production system and transport on the potential pathogen transfer risk into the food chain from Salmonella shed in pig faeces»

«Herd-level risk faktorer for subclinical infection in European finishing-pig herds» Prev. vet. med. (2004)

«Bacteriologicaland serological examination and risk factor analysis of Salmonella occurrence in sow herds, including risk factors for high Salmonella seroprevalence in receiver finishing herds» Berl. munch. tierarztl. wochenschr. (2001)