Lykkes man med å hindre spredning blant tamfugl, vil også faren for smitte til mennesker kunne reduseres betraktelig.

Per i dag smitter fugleinfluensa riktignok primært fugler, og i liten grad oss mennesker. Men når viruset først hopper fra fjørkre til menneske, er dødeligheten høy; over 50 prosent.

- Å hindre at virus spres blant fjørfe, burde redusere de økonomiske konsekvensene av sykdommen, og samtidig redusere risikoen mennesker utsetter seg for når de er i nærkontakt med infisert fjørfe.

Det sier førstelektor Laurence Tiley ved University of Cambridge.

Han er medforfatter på studien. Tiley påpeker også at høns er potensielle virusverter som kan fungere som broer for overførsel av nye varianter av influensa til mennesker.

Har demonstrert prinsippet

Hensikten med studien har vært å demonstrere prinsippet med at genmodifisering kan redusere og hindre viderespredning av fugleinfluensa fra en høne til en annen.

Dette har fagfolkene lyktes med et godt stykke på vei. Likevel er man ennå tidlig i prosessen,

De virusinfiserte og modifiserte forsøksfuglene spredte rett nok ikke virus videre, men de ble syke og halvparten av dem døde i forsøket.

Så siden villfugl er hovedreservoaret for smitte, har man ennå til gode å eliminere alle smitteveier.

- Spennende, men mye gjenstår

Lege og fungerende avdelingsdirektør Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet  mener den nye Science-studien er spennende.

Men; den viser at mye arbeid gjenstår, før man eventuelt kommer i mål, påpeker han:

- Å utvikle hønseraser som ikke blir alvorlig syke av høypatogene aviære influensavirus, enten det er H5N1 eller andre typer fuglevirus, vil være gunstig for fjørfeindustrien, men det vil ikke eliminere problemet med fugleinfluensa.

- Man må i så fall hindre helt at smitte fra villfugl bringes videre til tamfugl, som kalkun og høns, sier Iversen.

Den nye studien viser at man kan redusere og i beste fall stoppe spredning.

- Viser potensialet

Professor Helen Sang ved University of Edinburgh mener den genetiske modifiseringen er et vesentlig første steg på veien mot å utvikle kyllinger og høns som er helt resistente mot fugleinfluensa.

- Å benytte genmodifisering for å introdusere endringer som ikke kan oppnås gjennom vanlig avl, viser hvilket potensial slik modifisering har med tanke på å styrke dyrevelferden i fjørfeindustrien.

- Resultatene våre kan også danne et grunnlag for arbeidet med å forbedre økonomien og matsikkerheten i mange regioner av verden der fugleinfluensa er et stort problem, sier Sang i en pressemelding.

- Veldig gunstig for oss

Iversen ved FHI mener den nye studien vil være ett av sannsynligvis mange arbeider i en prosess for å minske problemene med fugleinfluensa, og for å hindre smitte til mennesker.

- Høns som ikke smitter mennesker vil være veldig gunstig for oss, det er fra tamfugl mennesker i all hovedsak smittes med H5N1.

- Men i det øyeblikket fugleinfluensavirus skulle mutere og endre sine egenskaper, og smitte lettere til oss, da spiller ikke funn som dette noen særlig rolle lenger, mener Iverseen.

Lokkmiddel i de transgene fuglene

De genmodifiserte kyllingene har i seg et nytt gen som lager et lokkemiddel, et molekyl som etterlikner en viktig kontrollmekanisme ved fugleviruset.

Virusets maskineri blir lurt til å gjenkjenne lokkematen, i stedet for det virale genomet. Dette forstyrrer virusets syklus og muligheter til å spre seg videre.

- Forskjellen fra konvensjonelle influensavaksiner er gansk stor.

- Der trenger man hele tiden å å være oppdatert på virusets utvikling, og slike vaksiner har en tendels til kun å virke mot varianter som ligger tett opptil den valgte, uttaler Laurence Tiley.

- Ikke mindre fuglevirus-risiko

Veldig mye av fokuset her hjemme i Vinter-Norge er om svineinfluensa og sesonginfluensa om dagen.

Andre steder i verden rapporteres det stadig om utbrudd av fugleinfluensa blant ville fugler og fjørfe, og enkelte dødsfall hos mennesker.

- Det er mye oppmerksomhet rundt fugleinfluensaen internasjonalt, og vil følger utvikingen her hjemme via den internasjonale overvåkingen. Veterinærmyndighetene overvåker situasjonen hos fugl i Norge, sier Iversen.

- Risikoen for fugleinfluensa er ikke blitt noe mindre de siste årene.

- Utbruddene nærmest oss er vel de i Egypt, der man stadig ser infiserte bestander av tamfugl, og dødsfall hos mennesker. Den siste tiden har det også vært utbrudd i Sør-Korea, Bangladesh og i Indonesia, forteller Iversen.

Referanse:

Jon Lyall. et al. Suppression of Avian InfluenzaTransmission in Genetically Modified Chickens. Science, 14. Januar 2011.