Noen av prøvene ble tatt fra denne tyske trippelgraven med restene etter tre soldater, datert til trettiårskrigen (1618-1648). (Foto: Seifert m.fl.)
Pesten gjemte seg i Europa i 300 år
Bakterien bak Svartedauden hang lenge rundt i Europa på et ukjent sted. Det mener i hvert fall forskerne bak en ny undersøkelse av pestskjeletter.
Det var ikke over, da Svartedauden brant ut i 1353. I de neste 300 åra opplevde Europas befolkning mange bølger av pest. Men hvor kom de fra?
Forskerne er ikke helt enige.
I 2015 kom et team av norske og europeiske forskere med nye resultater: Undersøkelser tydet på at stadig nye epidemier av pest ankom langs handelsrutene fra Østen.
Men nå mener en gjeng med tyske forskere at dette ikke er hele bildet.
Det kan tvert imot virke som om pestsmitten også ble værende i Europa mellom slagene, skriver de i tidsskriftet Plos One.
Gamle skjeletter
Konklusjonen kommer etter at Lisa Seifert fra Universitetet i München og kollegaene hennes har analysert prøver fra pestoffer fra ulike steder i Tyskland.
Skjelettene stammer fra forskjellige pestepidemier som fant sted for mellom 300 og 600 år siden. Og de inneholder fortsatt rester av pestbakterien Yersinia pestis. Dermed kan forskerne sammenligne ulike varianter av Y. pestis.
Tanken er som følger:
Dersom den samme pest-varianten ble værende i Europa, for så å skapte stadig nye epidemier, så vil DNA-et som vi finner i de ulike skjelettene være ganske likt. Men hvis pestbølgene skyltes nye varianter fra Østen, vil DNA-et i prøvene være mer forskjellig fra hverandre.
Og det var altså det siste forskerne fant: Den samme varianten av pestbakterien dukket opp i prøvene fra ulike tider og steder.
Både og
Det hører imidlertid med til historien at det er rimelig tynt med vevsprøver fra pestoffer. Dessuten er det svært komplisert å analysere prøvene uten å forurense dem med moderne DNA. Derfor har forskerne bare kunnet lete etter én bestemt variant av Y. pestis i skjelettene.
Prøvene er dessuten bare fra Vest-Europa.
Resultatene må altså tolkes med en viss tilbakeholdenhet, noe som gjenspeiler seg i forskernes konklusjon.
Resultatene peker klart mot at i hvert fall én pestvariant som kom til Europa under Svartedauden, forble her til rundt midten av 1600-tallet, skriver de i tidsskriftet Plos One, og antyder videre at begge hypoteser stemmer:
Kanskje kom det flere bølger av pest fra Østen, samtidig som noen varianter også ble værende i Europa igjennom hele perioden?
Vet ikke hvor den var
Det gjenstår nok likevel mye forskning før vi vet det endelige svaret.
Foreløpig aner vi ikke en gang hvor bakterien skulle ha oppholdt seg mellom slagene. I andre verdensdeler vet vi at Y. pestis finnes i bestander av gnagere. Men tidligere forskning peker mot at bakterien ikke gjemte seg på den måten mellom pestepidemiene i Europa.
Kan de ha oppholdt seg i lus? spekulerer Seifert og co.
Her er det bare å vente på neste oppdatering fra forskningens verden.
Referanse:
L. Seifert m. fl., Genotyping Yersinia pestis in Historical Plague: Evidence for Long-Term Persistence of Y. pestis in Europe from the 14th to the 17th Century, Plos One, januar 2016, DOI:10.1371/journal.pone.0145194.
