- Vi har lenge hatt et sterkt miljø av ADHD- forskere ved Universitetet i Oslo, forklarer professor Terje Sagvolden.

- I fjor fikk vi midler til et års drift av ei tverrvitenskapelig ADHD-gruppe ved Senter for grunnforskning (Center for Advanced Study, CAS) ved Det norske videnskaps-akademi.

Nå leder Sagvolden et dusin fremragende ADHD-forskere fra hele verden for en stakket stund. Gruppa har fått stor anerkjennelse både blant europeiske og amerikanske miljøer innen ADHD-forskningen, men snart kan det være slutt på moroa.

Usikker framtid

- Vi holder på å dø på grunn av manglende bevilgninger, sier Sagvolden. Tida vår på CAS er begrenset til et akademisk år. Selv om Stortinget har uttrykt ønske om å videreføre arbeidet som et nasjonalt senter for grunnforskning på ADHD, er framtida temmelig usikker.

Stortinget bevilger tre millioner kroner til videreføring av grunnforskningen på ADHD for 2005. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler imidlertid å prioritere klinisk forskning på behandling av menneskelige pasienter framfor grunnforskning. Det vil i så fall vekke oppsikt i internasjonale miljøer.

- Det ville være en skam hvis norske myndigheter ikke verdsetter initiativet ved CAS, sier professor Aribert Rothenberger fra Kinder- und Jugendpsychiatrie ved Universitetet i Göttingen. Sagvolden er en av de sjeldne skikkelsene innen grunnforskningen som prøver å bygge bro mellom grunnforskning og anvendt klinisk forskning.

Vanskelig valg

- Spørsmålet er bare om vi skal bruke disse midlene på grunnforskning, sier seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig ved Sosial- og helsedirektoratet, som likevel understreker at grunnforskning er viktig.

- Skal Norge drive med alt? Kanskje det finnes miljøer andre steder i verden som gjør dette bedre? Formålet er å forebygge problemene ved ADHD, og i denne situasjonen trenger vi klinisk forskning og økt kompetanse innen behandling og diagnostisering, sier Kvanvig.

- Men grunnforskning undersøker klinisk viktige problemstillinger som av økonomiske og etiske årsaker ikke kan utføres på mennesker, innvender Sagvolden oppgitt.

- Vi kan ikke drive biologiske forsøk med mennesker! Vi kan ikke ta hjerneprøver av barn med ADHD for å se hvordan nervecellene deres fungerer.

Uten grunnforskning vil forskerne aldri finne og forstå de biologiske årsakene til ADHD eller hvordan medisinene virker i nervecellene. Mangler de denne kunnskapen vil de heller aldri kunne finne en effektiv behandling.

- Vi er faktisk det eneste grunnforskningsmiljøet på ADHD i verden. Ingen gjør dette bedre enn oss, sier Sagvolden, som får støtte av europeiske kollegaer.

- Dette er en ledende forskergruppe, sier Eric Taylor fra Institute of Psychiatry ved King’s College i London. De er innflytelsesrike og meget anerkjente over hele verden.

Aribert Rothenberger og professor Joseph Sergeant fra Vrije Universiteit Amsterdam mener at Sagvoldens kombinasjon av grunnforskning på dyr og klinisk forskning har vært viktig for forståelsen av både sykdomsmekanismene i ADHD og virkningen av psykologisk behandling.

Gode erfaringer

Sagvolden selv prøver å være optimist. Sosial- og helsedirektoratet vil ikke ta noen endelig avgjørelse om et nytt senter for ADHD-forskning før ulike fagmiljøer har fått uttale seg. De arrangerer et møte om saken i juni, og synspunkter og opplysninger som kommer fram her blir viktige for forskerne ved CAS.

- Det er fenomenalt å få lov til å være med på dette prosjektet, sier Sagvolden. Forskere fra hele verden kommer hit for å jobbe med lønn fra hjemlandet, og vi slipper unna bare med utgifter til lommepenger, reise og losji.

Nå håper professoren at han får bruke den samme modellen til å bygge opp et permanent norsk senter for grunnforskning på ADHD.

- Mange av gjestene våre hadde i utgangspunktet bare tenkt å bli i noen uker eller måneder, men blir værende langt ut over den planlagte tida, avslutter han ivrig. Jeg tror vi har mye å bygge på i et framtidig senter for ADHD-forskning.