Hvor avskyelig er dette på en skala fra 1 til 100? Forskere mener vi reagerer på ekle ting for å beskytte oss mot sykdommer. (Illustrasjonsfoto: txking/Shutterstock/NTB scanpix)
6 former for avsky som holder deg frisk
Ekkelt, vemmelig, usmakelig, frastøtende, heslig, ufyselig. Den kjære avskyen har mange navn og kan være et viktig forsvar mot smittsomme sykdommer.
Det høres nesten litt uskyldig og nøkternt ut sammenlignet med den kvalmende ubehaget du kjenner på når du ser et åpent og verkende sår, når du rusler ned en gate som stinker av urin, når du barbeint tråkker på en diger snegle eller…
Ja, det holder kanskje.
Følelsen av avsky er nemlig sterk, og det er ikke uten grunn, ifølge avskyforskere.
Forsvar mot avskyelige sykdommer
Det har lenge vært kjent at avsky hjelper oss til å holde oss unna smitte fra sykdommer. Det skrev vi om her på forskning.no allerede i 2004: Æææsj, det er ekkelt!
Men sykdommer og infeksjoner smitter på så mange måter. Noen kommer i dråpeform, andre ved seksuell kontakt, atter andre ligger på lur i fordervet mat.
Nå har forskere prøvd å finne ut om det finnes ulike typer avsky som passer til ulike smitteveiene sykdommene så utspekulert benytter seg av.
Og det fant de.
En avskyelig studie
Deltakerne i undersøkelsen fikk servert beskrivelser av 72 situasjoner. Så skulle de angi hvor avskyelige de syntes disse var på en skala fra 1 til 100.
Det er fristende å ramse opp alle 72, men vi må nøye oss med et lite utvalg:
Ved et uhell bruker du en annen persons roll-on.
Spise en pølse som gikk ut på dato for to uker siden.
Legge merke til noen små røde prikker på kjønnsorganet til elskeren din.
Spise is med løksmak.
Se på en kvinne som piller seg i nesa.
Du ser rester av avføring som ikke er skylt ned i do.
Føle noe klissete på dørhåndtaket.
Hvor avskyelig er en kakerlakk? Det var et av spørsmålene deltakerne ble bedt om å svare på. (Foto: Poravute Siriphiroon, Shutterstock/NTB scanpix)
Vi følte avsky lenge før vi ble mennesker
– Vi visste at følelsen av avsky var bra for oss, sier professor Val Curtis ved London School of Hygiene & Tropical Medicine. Det er hun som har ledet studien.
Sykdomsbærerne er ikke noe vi kan se så lett med det blotte øye. Derfor vi har lært oss å observere andre faresignaler.
– Nå har vi bygget videre på det og vist at avskyen er konstruert slik at den kjenner igjen og kan gjøre motstand mot ulike smittefarer for å beskytte oss, sier Curtis i en pressemelding.
Til avisen The Independent utdyper hun: – Avsky er et system i hjernen som sørger for at vi avviser og unngår ting som vill gjort forfedrene våre syke.
Dette var noe vi lærte lenge før mennesker ble mennesker. Følelsen av avsky hjelper arter i hele dyreriket.
Basert på svar fra 2700 deltakere i en nettbasert spørreundersøkelse fant Curtis og kollegaene et mønster som pekte i retning av seks typer avsky:
Hygiene: Folk som viser tegn på eller spor av dårlig hygiene. Det kan være at du observerer at de ikke vasker seg etter et dobesøk eller at det lukter vondt av han du står ved siden av på T-banen.
Dyr og insekter: For eksempel mus eller mygg eller andre organismer som er kjent for å kunne overføre sykdommer.
Sex: Såkalt promiskuøs oppførsel. Eller usedelige seksuelle aktiviteter om du vil.
Atypisk utseende: Vi kobler andres utseende til smittefare. For eksempel abnorm kroppsfasong, vannskapelser eller upassende hosting og hvesing.
Synlig skade på kroppen: Sår, blemmer eller byller.
Mat: Matvarer med synlige tegn på fordervelse.
Spor av dårlig hygiene? (Illustrasjonsfoto: Sirtravelalot, Shutterstock/NTB scanpix)
Ekle ting kan bli mindre ekkelt
Annonse
Noen av disse vemmelsene kan endre seg i bestemte situasjoner. For eksempel vil seksuell opphisselse sannsynligvis redusere avskyen for – ja, sex.
På samme måte vil matmangel føre til at ekkel mat ikke ser like ekkel ut.
Og hos små barn som ser stolt ned i potta, kan nysgjerrigheten være større enn avskyen for det som nettopp er ploppet oppi der.
Kulturell avsky
Deltakerne i dette eksperimentet var først og fremst briter, amerikanere og kanadiere, og nesten halvparten var studenter, så den gir ikke et tverrsnitt av verdens befolkning.
Andre forskere, som ikke har vært involvert i studien til Curtis og Co., påpeker at avsky kan handle om mer enn å unngå smitte av livstruende sykdommer.
– Det er også et kulturelt element, sier Richard Firth-Godbehere til avisen The Guardian. Han forsker på avskyens historie ved Queen Mary, University of London.
Han peker på hvordan for eksempel synet på homofili har endret seg. Han er også interessert i det å spise insekter, som sikkert vekker avsky hos mange i Vesten.
– En firedel av verden spiser insekter, det er en god kilde til proteiner, og vi kan lære oss å spise dem, sier Firth-Godbehere.
Førsteamanuensis Jana Schaich Borg ved Duke Institute for Brain Sciences synes det er vel så interessant å se på hva slags oppførsel avskyen fremkaller. Ikke bare hva som fremkaller den.
– Nettverket i hjernen som er aktivt når vi synes noe er «avskyelig», overlapper med områder som er involvert i både empati og det å bedømme en handling som umoralsk, sier Borg til CNN.
Simone Schnall ved Cambridge University kobler avsky til risiko og farlige situasjoner der det er lurt å være forsiktig.
– Vi ser individuelle forskjeller i følsomheten for avsky som ser ut til å henge sammen med en mer generell oppfatning av risiko, sier Schnall til The Guardian.
Sensitive kvinner
Kvinner var i flertall blant dem som svarte på de avskyelige spørsmålene. De viste seg også å føle sterkere avsky i alle de seks kategoriene.
Det gjaldt særlig avsky overfor sex og dyr.
Kvinner viste større avsky enn menn overfor dyr som denne potensielle smittebæreren. (Illustrasjonsfoto: Chanawat Phadwichit, Shutterstock/NTB scanpix)
Alder så ikke ut til å spille noen særlig rolle. Eldre syntes dårlig hygiene var litt mer avskyelig enn det yngre gjorde, men forskjellene var små.
Studien er publisert i tidsskriftet Philosophical Transactions of the Royal Society B, i et spesialnummer om hvordan evolusjonen har gjort oss i stand til å unngå smittefare.
Ingen forklaring på individuelle forskjeller
I samme utgave har andre forskere sett det store bildet. De har tatt for seg alle tilgjengelige undersøkelser om hvorfor det er individuelle forskjeller når det gjelder følelsen av avsky.
Annonse
De skriver at psykologer har gjennomført imponerende mye forskning på avsky og avskyfølsomhet de siste 20 årene. Men at det ikke er mulig å konkludere med hva som er årsaken til de individuelle forskjellene.
Verken teorien om at det er for å unngå smitte eller andre hypoteser er foreløpig sterke nok.
– Det er lite som støtter disse forslagene og mye som motsier dem, skriver forskerne.
Tybur, Çınar, Karinen og Perone: Why do people vary in disgust?Philosophical Transactions of the Royal Society B, juni 2018, doi: 10.1098/rstb.2017.0204.
