Kjenner du en svak vemmelse for figurer i dataspill eller tegnefilm, som ser menneskelige ut, men som mangler noe vesentlig? Aper liker det heller ikke.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Apene i forsøket ble presentert for denne olme treerbanden. (Kilde: Shawn Steckenfinger)"
Det er kanskje ikke så rart at makakapene i forsøket ble en tanke bleke om nebbet ved synet denne trehodete bananmafiaen, vil du kanskje si.
Men forskerne ved Princeton University tror apenes lettere sjokkerte reaksjon da de ble vist de nokså naturtro datamakakene, vitner om et fenomen, kjent som ”The Uncanny Valley”.
Uttrykket blir brukt for å betegne den samme reaksjonen hos mennesker; man skutter seg ved synet av noe som likner på sin egen art, men som likevel føles guffent fremmed fordi det simpelthen ikke er ekte vare.
Pludringen stilnet
- En økt grad av realisme øker altså ikke nødvendigvis graden av aksept, sier Asfi Ghazanfar, amanuensis i psykologi ved Princeton.
Han var med på å utføre forsøket med makakene, og denne uka publiserer han og kollegaene resultatene i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
Makakene, som vanligvis kurrer, pludrer og smekker med leppene for å kommunisere med hverandre, viste redsel, og orket ikke se lenge på bildet av de tre kunstige apefjesene.
Da de derimot ble vist bilder av levende medaper, eller tegninger som ikke var laget med hensikt å virke naturtro, studerte de bildene i lengre økter.
- Resultatene viser at ”The Uncanny Valley”-effekten ikke er særegen for mennesker, og hypotesen om at den har en evolusjonær årsak, er holdbar, sier Ghazanfar i en pressemelding fra universitetet.
Denne grafen viser hvor The Uncanny valley inntreffer, i følge robotforskeren Masahiro Mori. (Kilde: Smurreyinchester, Wikimedia Commons. Se lisens.
Uhyggelig fall i gledesgrafen
Fenomenet ”The Uncanny Valley”, eller den uhyggelige dalen på norsk, ble definert av den japanske robotforskeren Masahiro Mori for over 30 år siden.
Han oppdaget at mennesker kunne vise glede og entusiasme over å en menneskeliknende robot, men bare inntil et visst punkt .
I møte med en nesten uhyggelig menneskelige roboter, sank positivitetsgrafen brått og dannet en dal, før den steg oppover igjen, og endte på topp ved synet av et ekte menneske.
Teorien hans går utpå at mennesker føler sterk avsmak når de ser noe som ser menneskelig ut, men som har tydelige tegn på å ikke være det.
Ekte eller kunstig vare? Mange vil kanskje grøsse litt, og raskt klare å plassere denne damen i riktig kategori. (Foto: Brad Beattie, Wikimedia Commons. Se lisens)
Mange frastøtningsteorier
Forskerne ved Princeton University mener at deres funn underbygger tanken om at “The Uncanny Valley” kan være biologisk fundert gjennom evolusjonære tilpasninger.
Annonse
Men det er fremdeles ingen som vet nøyaktig hvorfor mennesker, og antakeligvis noen aper, grøsser ved synet av seg og sine i skinnversjon.
Noen mener synet trigger avskyresponsen, som er utviklet for at vi blant annet skal kunne skille ut de faktorene rundt oss som kan representere sykdom.
Andre tror at fenomenet vitner om hvor avansert mennesker ansiktstolkningssystem er, mens andre igjen mener at fordi livaktige roboter og animasjonsfigurer aldri kan se helt levende ut, gir de oss et stikk av dødsredsel.
En fjerde teori sier at semilevende figurer rett og slett kan oppfattes som en trussel mot menneskeidentiteten.
