Husets hund eller katt blir fort tatt inn i varmen som familiemedlem. Vi synes kjæledyr beriker livene våre og at de gjør oss gladere.

De gir selskap og kan fungere som en venn. Men kan vi snakke om en universell, positiv kjæledyr-effekt på helsen?

Professor Harold Herzog, som selv er erklært kjæledyrelsker og -eier, mener vi fortsatt må vente en stund med bastante konklusjoner.

- Det finnes rett og slett ikke god nok dokumentasjon per i dag til å bekrefte den allmenne påstanden om at kjæledyr gir oss et sunnere, gladere og lengre liv, sier forskeren ved Western Carolina University.

Noen bedre, noen verre…

I en vitenskapelig artikkel i den kommende augustutgaven Current Directions in Psychological Science, påpeker Herzog at forskning på kjæledyr og helseeffekter så langt har produsert svært motstridende resultater.

Mens noen arbeider antyder positive utfall som lavere blodtrykk og færre tilfeller av depresjon, peker andre studier mot at eiere slettes ikke oppnår noen helsegevinster av eksempelvis Fido eller Nøste.

Faktisk har enkelte resultater indikert at de kan ha det verre, ifølge en pressemelding fra amerikanske Association for Psychological Science.

Metodeproblemer

Herzog mener forklaringen på de motsetningsfylte resultatene kan tilskrives  metodeproblemer i studiene.

De har enten for få, like deltakere, de kan mangle en skikkelig sammensatt kontrollgruppe, eller så er de i for stor grad basert på kjæledyreierens egen rapportering av helsetilstand og tilfredshet med tilværelsen.

- Dessuten har få studier på feltet brukt et eksperimentelt oppsett som er nødvendig for å kunne vise at kjæledyr faktisk forbedrer eierens helse og lykkefølelse, uttaler professoren videre i pressemeldingen.

- Ikke ute etter å snakke nedsettende

Herzog påpeker han ikke er ute etter å snakke nedsettende om dyrs rolle i menneskers liv.

- Jeg prøver å gjøre det motsatte, sier professoren, som anser det for fullt ut mulig at kjæledyr faktisk gir oss mennesker medisinske og psykologiske fordeler.

Men han understreker samtidig også følgende:

- Vi vet ganske enkelt ikke hvor sterke slike effekter er, hvem det virker på og hva de underliggende biologiske og psykologiske mekanismene kan være.

Tror på svar om fem år

Herzog sier at det kreves en mer helhjertet forskningsinnsats, og peker på at vitenskapelig miljøer i større grad nå tar feltet mer på alvor.

For eksempel startet offentlige National Institutes of Health I USA et program i 2008 som skal se på medisinske og psykologiske effekter hos barn.

- Om fem år tror jeg vi kommer til å få noen svar på spørsmålene våre, spår professoren.

Referanse:

Skal publiseres i augustutgaven av Current Directions in Psychological Science. Tidsskriftets side her.