Halvt myggliv - mindre sykdom

Sykdomsbærende mygg risikerer å se langt etter pensjonisttilværelsen med lange, late blodsugende dager. En bakterie forkorter mygglivet og begrenser sykdomsspredning.

Publisert
Nærbilde av Aedes aegypti som suger blod fra armen til en mann. Det er kun hunnen som stikker. (Foto: James Gathany, Centers for Disease Control and Prevention, Atlanta, GA)
Nærbilde av Aedes aegypti som suger blod fra armen til en mann. Det er kun hunnen som stikker. (Foto: James Gathany, Centers for Disease Control and Prevention, Atlanta, GA)

Denguefeber

Denguefeber forårsakes av et flavivirus, overføres med mygg.

Myggarter som overfører, oppholder seg gjerne i og rundt tettsteder og byer og stikker (i motsetning til mygg som overfører malaria) vanligvis om dagen.

Etter 2. verdenskrig har sykdommen spredt seg til alle verdensdeler utenom Europa. I områder med denguefeber i dag, forekommer også ofte malaria.

Denguefeber finnes endemisk i mer enn 100 tropiske og subtropiske land. Den er en  helserisiko for rundt 40 prosent av verdens befolkning.

Verdens helseorganisasjon beregner 50 millioner nye tilfeller årlig på verdensbasis, og at sykdommen forårsaker rundt 13 000 dødsfall årlig.

Der er grunn til å tro at importert denguefeber i Norge nå er like vanlig som importert malaria, altså 20-30 tilfeller årlig.

Les mer hos Folkehelseinstituttet.

Kilde: www.fhi.no

Malaria

Malaria forekommer i dag endemisk i 105 land, rundt 40 prosent av verdens befolkning bor i disse områdene.

Åtte av ti malariatilfeller i verden inntreffer i tropisk Afrika. Verdens helseorganisasjon har beregner at 300-500 millioner mennesker årlig utvikler klinisk malaria.

Malaria forårsaker årlig anslagsvis 1,5-2,5 millioner dødsfall. Rundt 1 million er barn under fem år i tropisk Afrika

Les mer hos Folkehelseinstituttet.

Kilde: www.fhi.no

 

 

Dårlige nyheter for mygg kan derimot være goder nyheter for oss mennesker.

Arten Aedes aegypti er kjent for å overføre denguefeber og gulfeber. Når denne lille blodsugeren får livslengden halvert, kan det bety langt mindre sykdomstilfeller på verdensbasis for oss mennesker, antyder ny forskning.

Å få kontroll med sykdommer som spres via insekter er en stor helsemessig utfordring for verdenssamfunnet, og den ultimate løsningen lar fortsatt vente på seg.

- Mindre sykdomsspredning

Nå har en gruppe australske og kinesiske forskere forsøkt seg på en ny innfallsvinkel, som de rapporterer om i tidsskriftet Science 2. januar i år.

I laboratorieforsøk har forskerne lyktes med mikroinjisering av bakterien Wolbachia i mygg som bærer på denguefeber, den vanligste myggoverførte sykdommen i dag.

Det var populasjoner av myggen Aedes aegypti som fikk smake Wolbachia, en ufarlig bakterie for mennesker. Det viste seg at myggen bare levde halvparten av sin vanlige levealder med denne vrien fra forskerne.

Siden dengue-viruset trenger flere uker inni myggen før den blir smittsom, antyder forskerne at en halvering av myggens liv kan bety langt mindre sykdomsspredning.

Denguefeber tar rundt 13 000 menneskeliv årlig, og er slik sett langt unna å være den alvorligste av sykdommen som insekter kan overføre til oss mennesker.

Men; forskerne tror at teknikken de bruker på dengue-infisert mygg kan fungere som en biologisk kontrollmetode for flere typer sykdommer, deriblant malaria og andre dødelige sykdommer som kan minne om dengue.

Millioner dør av malaria

Skulle man komme noen skritt nærmere en malarialøsning, ville det være svært kjærkomment.

350-500 millioner mennesker smittes av malaria hvert år, ifølge mosquitoage.org. De fleste epidemiene rammer land i Afrika.

Av de mange som smittes, dør inntil 2,5 millioner hvert år av sykdommen. Rundt 1 million av disse er barn.

Forskerne fra University of Queensland (Australia) og Central China Normal University (Kina) håper at kortere myggliv vil bidra en effektiv reduksjon også i overføringen av malaria, ifølge presseskrivet.

Kjemisk krigføring

Mye av innsatsen i kampen mot smittebærende innsekter har hittil vært rettet inn mot bruk av sprøytemidler, noe som har gitt blandet suksess – kort sagt ikke så gode resultater som man har håpet.

Dessuten har den kjemiske krigføringen mot for eksempel malariamygg ført til at myggen etter hvert har utviklet økt motstandsdyktighet mot de vanlige midlene.

Alternative kjemikalier er ofte for dyre for utviklingsland å bruke i deres helseprogrammer, påpeker mosquitoage.org

Referanse:

C.J. McMeniman, et al. Stable Introduction of a Life-Shortening Wolbachia Infection into the Mosquito Aedes aegypti. Science, 2. Januar 2009.